Explorez tous les épisodes du podcast Ness

Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken?

Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness.

Magnus, som nylig har utgitt boken «Innvandringens skyggesider», utfordrer Vedum til å støtte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet.

Ness går enda lenger og foreslår en tolvårig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men spør om tolv år egentlig er nok.

Vedum deler bekymringen for at høy innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han åpner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har fått gjennomført flere innstramninger enn Fremskrittspartiet.

Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til å samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik.

– Jeg vil ha med Frp også, svarer han.

Kan Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge på seg?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise?

Midtøsten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel.

De arabiske partiene har fått en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister. Men vil de jødiske partiene akseptere å samarbeide med dem?

Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har så stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen påvirker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan være avgjørende for statsministerens fremtid.

Samtalen dreier også inn på den økende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til å styrke sin politiske stilling.

Videre diskuteres situasjonen i Gaza og på Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midtøsten.

Kan Israel få en ny regjering, eller går landet mot enda et valg – og kanskje en ny storkrig?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Koster ikke-vestlig innvandring Norge 600 milliarder kroner i året?

Det hevder journalist Kjell Erik Eilertsen, som nå utfordrer landets samfunnsøkonomer til å motbevise påstanden.

I denne episoden møter Eilertsen Ole Asbjørn Ness til en samtale om innvandringens økonomiske og kulturelle konsekvenser, med utgangspunkt i NRKs debatt om Anders Magnus' bok Innvandringens skyggesider.

Ness og Eilertsen arbeidet sammen i Finansavisen i 2013, da de undersøkte innvandringens konsekvenser for norsk økonomi. Nå, 13 år senere, mener Eilertsen at mye av det de avdekket den gangen, fortsatt blir ignorert.

Hvorfor er sysselsettingen lav i enkelte innvandrergrupper? Hva forteller kriminalstatistikken? Hva koster innvandringen gjennom trygdeutgifter, offentlige tjenester, politi og sikkerhetstiltak? Og hvorfor mener Eilertsen at norske journalister fortsatt behandler statistiske opplysninger som politiske meninger?

Samtalen berører også advarslene fra forskerne Grete Brochmann og Erling Holmøy om velferdsstatens bærekraft, og Ness' kritikk av NRKs dekning og den politiske utviklingen i Norge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Oljeprisen er 115 dollar. Teknologiaksjene faller. Franske statsrenter har vært på sitt høyeste siden 2002. Og sjeføkonomen som kommer inn i studio, er ikke bekymret.

Kyrre M. Knudsen, sjeføkonom i SpareBank 1 Sør-Norge, leser markedet slik: Verdens børser ligger fortsatt nær rekordnivåer, amerikansk økonomi har godt trykk, og selv Europa har tikket oppover. Uroen er ekte. Panikken uteblir.

Så flytter Microsoft samtalen. Selskapet som bøtter inn penger, tilbyr 60 000 ansatte sluttpakke – mer enn hver fjerde. Begrunnelsen er kunstig intelligens. Knudsen ser en ny fase: Først ansatte selskapene folk for å finne ut hva KI kunne kutte. Nå kutter de. Hvem som tjener penger på den, ser ingen ennå.

Ness har allerede sluppet roboten løs. En KI-assistent sorterer regningene for aksjeselskapet, enkeltpersonforetaket og privatpersonen Ness, varsler om forfall og legger alt inn i nettbanken. Det eneste han gjør selv, er å trykke godkjenn.

Under opptaket varslet den om en glemt lunsj i Oslo. Og juniorene som lager PowerPoint i kommunikasjonsbyråene? Betalingsviljen, sier Ness, går mot null.

Hva gjør man med alle som blir til overs? Knudsen henter frem bonden som fant opp traktoren og tok jobben fra en halv million andre bønder – uten at etterkommerne deres går arbeidsledige.

Men han tenker også høyt om noe uvanlig for en bankøkonom: en form for borgerlønn for dem som er mellom jobber. Norge har brukt rikdommen på å holde alt stabilt, mener han. Nå kan nettopp det sløve oss.

Så snur samtalen. Knudsen er på jakt etter verdens beste bok og har bestemt seg for «Krig og fred» av Dostojevskij. Det er den første feilen.

Ness har flere innvendinger – og en leseliste: Tolstoj, Camus, Hemingway, Dostojevskij og Solsjenitsyn, artillerikapteinen som fikk åtte år i Gulag for det han skrev om Stalin i et privat brev, og siden skjelte ut Vesten fra Harvard.

Underveis: hvorfor Hamsun ble anklaget for å plagiere en russer, hvorfor Ness ble mer sosialist av å jobbe i Finansavisen, og hvorfor Grok får den ondsinnede humoren hans, ikke Claude.

Hvilken bok sjeføkonomen bør begynne med og hvilken regel han må følge mens han leser, får du i episoden. Og hvordan obligasjonsmarkedet var med på å fjerne jødeparagrafen.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

En uke før mellomvalget i USA møtes Ole Asbjørn Ness og Civita-rådgiver Eirik Løkke til en grundig samtale om Donald Trump, Kongressen og stemningen i amerikansk politikk.

Hva ligger bak misnøyen med Trump? Hvorfor peker mye mot at republikanerne kan miste Representantenes hus – og kanskje også Senatet? Og hva vil det bety for Trumps makt, amerikansk økonomi, utenrikspolitikk og det republikanske partiets fremtid?

I denne episoden snakker vi blant annet om:
– hvorfor økonomien kan bli Trumps største problem
– forskjellen på Senatet og Representantenes hus
– hva som skjer dersom demokratene får flertall
– Trumps bruk av presidentordre og politisk makt
– korrupsjon, autoritære trekk og striden om demokratiet i USA
– woke, populisme og utviklingen i både USA og Europa

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag 27. oktober går Israel til valg, og det står bare ett spørsmål på stemmeseddelen: Benjamin Netanyahu – eller ikke Benjamin Netanyahu.

Roger Hercz har dekket Midtøsten i flere tiår og sitter i Israel mens vi spiller inn, fire dager før valget. Han forteller hvordan Netanyahu ba Trump om grønt lys for et angrep på Iran 10. oktober og fikk nei – og hvordan titalls israelske jagerfly mandag likevel fløy over Syria og Irak og snudde like før Irans grense. Hercz’ lesning: et forsøk på å fremprovosere en krig som ville ha utsatt valget. Helt vilt, sier han.

Vi går gjennom alternativene. Gadi Eisenkot, den beskjedne eks-forsvarssjefen som kan bli Israels første statsminister med arabisk bakgrunn. Avigdor Lieberman, den tidligere utkasteren fra Moldova som nekter å bøye seg for ham. Naftali Bennett, teknologimillionæren som limte sammen en regjering fra ytterste høyre til islamistene. Og Ben Gvir og Smotrich – det nærmeste en jøde kan komme en nazist, ifølge Hercz – som nå ligger an til over ti prosent av Knesset.

Programlederen, Norges eneste Netanyahu-tilhenger, forsvarer mannen som har knust Hamas, skremt Hizbollah, sett Assad falle og fått Amerika med seg mot Iran. Hercz svarer: militære seire, ja – men alt Netanyahu har gjort siden tiltalen kom, har handlet om én ting: å holde seg unna fengsel.

Og så det Hercz hevder ingen vil snakke om. I alle Midtøstens kriger har millioner kunnet flykte. I Gaza satt over to millioner innestengt. Hercz forteller at Israel rett etter 7. oktober ba FN om hjelp til å evakuere sivile til Sinai – og at lokale FN-folk i stedet ba Egypt forsterke grensegjerdet. Å hindre sivile i å forlate en krigssone er en krigsforbrytelse, sier han. Og den står FN bak.

Dessuten: vaskehjelpen som måtte flykte fra Sara Netanyahu, hvorfor rabbinerne ikke vil sende guttene i krig, Vestbredden som stenges i dag – og krigen med Iran som Hercz venter kommer få uker etter valget.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Amerikanere er de blomstrende, nordmenn de nøkterne. I Jeffrey Epsteins innboks er det omvendt. Terje Rød-Larsen kaller ham en engel og verdens snilleste menneske. Thorbjørn Jagland og Mette-Marit smigrer. Epstein svarer kort og kjølig, og overfor den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers avfeier han Jagland som «not bright».

Det er ett av mange funn i «Epsteins norske nettverk. Og løgnene som skjulte det», boken Tore Gjerstad og Gard Oterholm ga ut på Kagge denne måneden. De to journalistene i Dagens Næringsliv var i 2019 de første som avslørte Epsteins norske forbindelser. Gjennombruddet var et gjeldsbrev: Rød-Larsen hadde lånt 130 000 dollar privat av sexforbryteren. Mønsteret i boken går igjen: De som spørres, sier så lite som mulig – eller noe som senere viser seg ikke å stemme.

Ole Asbjørn Ness har lest boken med stor fornøyelse og én innvending: Forfatterne er for snille med Jagland. Hans e-post til Epstein om «extraordinary girls» i Tirana, som Jagland selv kaller pinlig sjargong, er bare så vidt nevnt.

Underveis: Hvor lite Norge viser seg å være når én krets av venner, ektefeller og svigerfamilie har styrt norsk utenrikspolitikk i tredve år. Skipsrederen Morits Skaugen, som solgte Frogner-leiligheten på over 300 kvadratmeter til Rød-Larsen og Mona Juul etter et møte med Epstein i Paris – til det han selv kaller halv pris. Ness lurer på om det var Skaugen som var luringen. Og stabssjefen i Rød-Larsens tankesmie IPI, som ifølge VG i dag arbeider i Etterretningstjenesten, Forsvarets hemmelige tjeneste. Jobbet Rød-Larsen for norske tjenester? Forfatterne har ingen mening, men mener spørsmålet er åpenbart.

Så dronningen. Av alle som omtales, er Mette-Marit den eneste som fortsatt har en posisjon. Gjestene kaller Slottets håndtering imponerende kommunikasjonsarbeid: Hun stilte opp, sa noe, og ingenting flyttet seg. Det ene oppsiktsvekkende svaret – at hun på nært hold så hvordan Epstein drev utpressing – klippet NRK bort fra sitt eget intervju.

Økokrim etterforsker tre av bokens hovedpersoner. Ness tviler på at de finner noe. Forfatterne kaller saken vanskelig og ber om tålmodighet.

Nordmenn elsker en synder som bekjenner og lar seg tilgi. Hvorfor har ingen av dem prøvd? Hva er det de ikke forteller?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er norsk energipolitikk bygget på feilaktige regnestykker? Og hvor skal strømmen til fremtidens industri komme fra?

Professor ved NTNU Jonas Kristiansen Nøland og administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, Jonny Hesthammer, gjester Ole Asbjørn Ness til et kraftig oppgjør med norsk energipolitikk.

NVE har nylig lagt frem beregninger som viser at kjernekraft koster hele 194 øre per kilowattime, langt mer enn vind- og solkraft. Men Hesthammer mener sammenligningen er misvisende. Ved å bruke tall fra et konkret kjernekraftprosjekt i Canada får han kostnaden ned til 112 øre.

Nøland går enda lenger. Han mener kjernekraft kan være det billigste alternativet for Norge når man regner med kostnadene for hele kraftsystemet – ikke bare produksjonen ved det enkelte kraftverket.

Samtidig har Statnett nedjustert prognosene for hvor mye ny kraft Norge realistisk kan bygge ut frem mot 2060.

Hesthammer utfordrer LO, NHO og Norsk Industri, som han mener tar en enorm risiko ved å støtte en politikk der kjernekraft skyves ut i tid.

– Å gamble med Norges energifremtid og Norges fremtidige industri på den måten, er rett og slett uansvarlig, sier han.

I samtalen diskuteres blant annet:

• Hvorfor NVE kommer frem til at kjernekraft er så dyrt.
• Hvordan små modulære reaktorer kan endre kostnadsbildet.
• Hvorfor Nøland mener sol- og vindkraftens systemkostnader undervurderes.
• Om Statnetts prognoser viser at Norge står foran et alvorlig kraftproblem.
• Hvorfor LO, NHO og Norsk Industri vil vente med kjernekraft.
• Statkrafts økonomiske interesser, høye strømpriser og utenlandskablene.
• Om Europas klimapolitikk gjør strømmen dyrere og svekker industrien.
• Hvorfor Nøland mener yngre forskere må utfordre etablerte sannheter i akademia.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det går nå mer olje ut av Persiabukten enn før krigen begynte. Likevel koster et fat nordsjøolje fortsatt over hundre dollar, og krigsforsikringen for ett eneste skip gjennom Hormuz-stredet – det trange sundet mellom Iran og Oman – kan koste ti prosent av skipets verdi. Forsikringsselskapene vedder altså på at minst ni av ti skip kommer frem. Hvordan henger dette sammen?

Trond Omdal, forvalter av energifondet i Pensum Asset Management, spådde både høy oljepris og langvarig strid om Hormuz. Han forklarer mekanikken: Amerikanske krigsskip og fly beskytter en korridor langs Omans kyst, oljen lastes om fra skip til skip utenfor stredet, og to rørledninger fra Saudi-Arabia og Emiratene går helt utenom. Kapitalismen virker, som han sier. Sjøkapteiner tjener hundre tusen dollar i måneden, en supertanker kan ta over en million dollar døgnet, og greske redere bygger formuer slik John Fredriksen gjorde på 80-tallet.

Det store bildet: Olje fra Saudi-Arabia og Emiratene kommer ut. Iransk olje gjør det ikke. Den amerikanske blokaden av Irans havner har strupet landets viktigste inntektskilde, økonomien er i fritt fall, og landets øverste leder, Mojtaba Khamenei, har ikke vist seg offentlig siden han overtok etter faren i mars. Teheran ser ut til å spille sine gjenværende kort gjennom houthiene, Irans allierte i Jemen – og de kortene er dyre. Rakettene traff Saudi Aramcos hovedkvarter i Dhahran 13. oktober, flyplassen i Riyadh er rammet, og kronprinsens prestisjekonferanse «Davos i ørkenen» er utsatt til 2027. Svaret kom raskt: Tyrkia og Pakistan lover soldater, Storbritannia sender jagerfly.

Så kommer to valg som avgjør alt: Israel 27. oktober, USA 3. november. Financial Times meldte onsdag at Trump stanset et stort israelsk angrep på Iran 10. oktober. Mandag møtte USAs forsvarsminister Pete Hegseth Netanyahu i hemmelighet på flybasen der de amerikanske tankflyene står. Underveis: Hvorfor hyler alle når Trump åpner for russisk diesel, mens EU selv har betalt Putin 197 milliarder euro siden invasjonen? Hvem har gjort mer for Ukraina enn Elon Musk? Og hva skjer med oljeprisen den dagen Trump «fullfører jobben»?

Omdal har et tall for hvor lenge regimet i Teheran holder ut. Spørsmålet er om Trump holder ut like lenge.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Donald Trump i ferd med å tvinge Ukraina til å kapitulere? Og hva skjer med Europa og NATO dersom USA ikke lenger vil støtte Ukraina?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness den stadig mer alvorlige konflikten mellom Donald Trump og Volodymyr Zelenskyj. Samtidig som Trump forsøker å presse frem en løsning på Ukraina-krigen, vokser bekymringen for konsekvensene av en amerikansk tilbaketrekning.

Lurås mener Trump har et grunnleggende annet syn på verdensordenen enn de europeiske lederne. Mens Europa fortsatt tenker i prinsipper og verdier, kan Trump være på vei tilbake til en verden der stormaktene deler innflytelsen mellom seg.

Ness peker på at Ukraina kjemper en utmattelseskrig mot et langt større land, og stiller spørsmål ved hvor lenge europeiske land kan opprettholde støtten når de selv sliter med økonomisk stagnasjon, statsgjeld og økende politisk uro.

– Det å sette sin lit til at Donald Trump skal bli holdt i sjakk av andre politikere i USA, det er en ekstremt risikabel strategi, advarer Lurås.

Samtalen handler også om faren for en direkte krig mellom Europa og Russland, Putins mulige betingelser for fred og konsekvensene for NATO.

I andre del diskuterer Lurås og Ness de omfattende opptøyene i Frankrike, Europas økonomiske og demografiske utfordringer, innvandringens betydning for norsk politikk og striden om palestinske flagg på Oslo rådhus.

De tar også for seg Gjedrem-utvalgets forslag til endringer i Oljefondets etiske regelverk og retter kritikk mot norske mediers dekning av innvandring og sikkerhetspolitikk.

Temaer i episoden:

00:00 – Innledning: En verden i rask endring

00:49 – Trump, Zelenskyj og Ukraina-krigen

06:00 – Trump som territoriell imperialist: En ny verdensorden?

13:49 – Hvor lenge kan Ukraina holde ut?

18:43 – Kan Zelenskyjs konfrontasjon med Trump skade NATO?

24:28 – Hva krever Putin for å avslutte krigen?

30:06 – Faren for krig mellom Europa og Russland

35:24 – Frankrikes økonomiske og politiske krise

43:45 – Palestina-konflikten og norsk politikk

47:05 – Polarisering og politisk maktkamp

59:01 – Oljefondet og Gjedrem-utvalget

1:03:26 – Lurås kritiserer norske mediers innvandringsdekning

1:07:08 – Europas fremtid og den politiske uroen

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verftene på Vestlandet har fått det de ba om. 9. oktober la Høyre vekk kravet som i juni satte Utsira Nord i spill, og lovet fremdrift for flytende havvind med inntil 35 milliarder kroner i statsstøtte. Ringvirkningsanalysen regjeringen selv bestilte, anslår verdiskapingen i byggefasen til 8,5 milliarder. Samtidig er sokkelens største oljefunn uten utbygging utsatt for annen gang, og de største gassfunnene ligger urørt.

Kristoffer Sivertsen er Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson, stortingsrepresentant fra Rogaland, jurist og siviløkonom, i Stavanger bystyre siden 2011. I juni var han med på å sikre flertallet for Høyres krav om en ekstern kvalitetssikring. Så kom svaret med statsbudsjettet, og Høyre var fornøyd. Sivertsen leter etter kalkulatoren.

For regnestykket var kjent fra før. Regjeringens eget rådgivende utvalg for finanspolitiske analyser slo fast i fjor at havvind, og særlig flytende havvind, ikke er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og at satsingen burde settes på pause. De nye vurderingene gir ifølge Sivertsen fortsatt ikke noe klart svar på om Utsira Nord lønner seg for samfunnet. Likevel skal pengene brukes.

Hans alternativ koster ikke staten en krone. Sokkeldirektoratet venter at produksjonen faller etter 2025, og regner med at rundt 60 prosent av det som ennå ikke er funnet, ligger i Barentshavet. Men Wisting er skjøvet til 2027. Linnorm og Peon er ikke bygget ut. 26. konsesjonsrunde, tildelingen av helt nye leteområder, ble stanset av SV i 2022 og lagt bort av regjeringen igjen i år. Sivertsen mener verftene har bedt om feil eventyr: Det er leteareal som gir arbeid, ikke subsidier.

Han har sett det motsatte. I Aberdeen har en skattesats på 78 prosent fått selskaper til å kutte og trekke seg ut. Sivertsen kaller byen en spøkelsesby, og når verftene advarer om at Stavanger kan gå samme vei uten havvind, svarer han at noen alt har prøvd den oppskriften.

Underveis: hva kunstig intelligens kan gjøre med gamle funn, hvorfor EU vil ha moratorium på olje og gass fra Arktis, hva Virginia krever av datasentrene, og hvorfor han tror Melkøya-saken ikke er avgjort.

Ingen trodde på Johan Sverdrup heller. Spørsmålet er om det finnes et til, og om noen tør å lete etter det.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hun skulle vise nordmenn lavendelmarker og pavepalasser. I stedet står reiseleder Elisabeth Schanche Lingjærde midt i et Frankrike i oppløsning.

Det begynte som en løpetur i Bordeaux. Skoleelever med pappskilt, litt smell, litt rop – mer russefeiring enn opprør. Så kom politiet på sykkel. Så på motorsykkel.

I Avignon var stemningen en annen. Mens elevene demonstrerte for bedre skoler, marsjerte en svartkledd gjeng inn på torget. Eldre. Maskerte. Palestinaskjerf rundt halsen, kommunistflagg i været. Kort efter: politibiler i full utrykning og tåregass over plassen. En av hennes egne reisende fikk den i øynene.

Lingjærde er ingen nybegynner. Hun har bodd i Dubai og reist som frilansjournalist i Irak, Jemen og Syria. Hun var i Oslo sentrum da regjeringskvartalet ble sprengt. Nå sier hun det rett ut: Hun er nervøs.

For mens de reisende nyter vin og høymesse, melder franske medier om knuste butikkvinduer og hærverk. Og elvecruiset skal tilbake til Lyon – der det har eksplodert siden de dro. Båten legger til kai rett ved et stort universitetsområde.

Hvem er det egentlig som har tatt over gatene? Og hva venter i Lyon?

Hør rapporten fra et Frankrike i opprør.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Bjørn Olav Jahr er en av Norges fremste gravejournalister og true crime-forfattere. Han har tidligere bidratt til å avdekke justismord gjennom sitt arbeid med Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. Nå har han undersøkt den legendariske Torgersen-saken og kommet til en helt annen konklusjon: Fredrik Fasting Torgersen var skyldig i drapet på 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo i 1957.

I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness forteller Jahr om de tekniske bevisene, vitneforklaringene og Torgersens voldelige fortid. Men samtalen handler også om noe større: Hvordan kunne en drapsdømt mann bli et symbol på kampen for rettssikkerhet, med støtte fra noen av Norges mest fremtredende forfattere, jurister og akademikere?

Jahr retter skarp kritikk mot Jens Bjørnebo, jusprofessor Ståle Eskeland og miljøene som gjennom flere tiår kjempet for å få Torgersen frikjent. Han mener at den opprinnelige drapssaken ble forvandlet til en fortelling om Torgersen som offer, mens Rigmor Johnsen og familien hennes nesten ble glemt.

Samtalen tar også for seg Torgersens dramatiske gisselaksjon i fengselet, løslatelsen i 1974, hans senere voldshistorikk, Club 7-miljøet og hvordan han til slutt ble hedret med både festskrift og byste.

Blant spørsmålene som diskuteres:

• Hvorfor er Jahr overbevist om at Torgersen var skyldig?
• Hvor sterke var egentlig de tekniske bevisene?
• Hvilken rolle spilte Jens Bjørnebo i å gjøre Torgersen til en offentlig helteskikkelse?
• Hvorfor engasjerte så mange akademikere og kulturpersonligheter seg i saken?
• Hva skjedde med Rigmor Johnsens familie og andre som ble trukket inn i kampen?
• Hva lærer Torgersen-saken oss om justismord, gruppetenkning og rettssikkerhet?

En samtale om drap, justismord, kulturelitens makt og hvordan fortellinger kan bli sterkere enn fakta.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Anders Magnus gir Norge fem år. Almir Martin tror fristen alt er gått ut. Det er det eneste de to er uenige om.

Magnus, 74, var NRKs korrespondent på tre kontinenter og er fremdeles sosialdemokrat. «Innvandringens skyggesider» fikk terningkast to i Dagbladet, før avisens sjefredaktør skrev at tallene er for mørke til å bagatellisere. Martin kom fra Nord-Makedonia som femåring, er statsviter og har i over ti år arbeidet med integrering, blant annet i IMDi, statens eget integreringsdirektorat. «Integreringen som ikke gikk seg til» er skrevet av en som ser følgene hver dag.

Magnus nekter å kalle politikken liberal, for liberal er et hedersord. Han kaller den uansvarlig. Boken hans slutter med over tredve forslag. Det første er stans i innvandringen fra land med motsatte verdier. Jobben må gjøres av Arbeiderpartiet og Høyre; Frp får ifølge Ness aldri mer enn en tredjedel av stemmene. Innen fem år, sier Magnus. Ellers er muligheten tapt.

Så hvorfor skjer det ikke? Søndag foreslo Oslo Aps nominasjonskomité å sette Eivor Evenrud, velgernes nummer tre ved forrige valg, på 19. plass. Justisministeren er enig i problembeskrivelsen og lover å vurdere, forteller Magnus. Inkluderingsministeren dro til København for å lære av danskene. Martin spør hva hun lærte. Forrige uke stemte 84 av 87 sosialdemokrater i Europaparlamentet mot en resolusjon om islamistisk infiltrasjon og Det muslimske brorskap. Martin: De som bestemmer, har ikke barn på skoler der minoriteten er i flertall. Ness: I Norge er det en dødsdom å bli ansett som slem.

Magnus frykter flere jenter under familiens kontroll og kriminelle klaner som gjør Norge til et mafiasamfunn. Sverige vil ha tre politifolk per tusen innbyggere, Norge har to. Martin frykter et land der folk bor i samme by og i hver sin verden. Balkanisering, spør Ness. Martin kommer derfra.

Underveis: hvorfor Gulfstatene ifølge Martin slipper ungdomskriminaliteten, den anonyme undersøkelsen han vil ha blant innvandrere om hva de mener om nordmenn, og Magnus' spådom for Arbeiderpartiet i 2029.

Ness spår at Norge slik vi kjenner det, er historie om ti år. Magnus protesterer. Martin nikker. Ness kaller podkasten en piratradio om bord på Titanic. Magnus svarer med en avtale: Vi snakkes om fem år.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi har revet hver eneste norm for sex og beholdt én: samtykke. Så blir vi rystet når den ene ikke bærer. Den påstanden nærmer Ole Asbjørn Ness og gjesten hans seg fra hver sin kant.

Gjesten er Pål-Henrik Hagen, filosof og spaltist i kulturavisen Subjekt. Torsdag 8. oktober sto han i NRKs «Debatten». Først hadde han takket nei: «Jeg skal ikke bli Norges voldtektsapologet.» Temaet var Cornell-saken og influenseren Anine Olsens oppfordring til norske menn om å ta avstand. Sendingen ble sammenlignet med et kommentarfelt, og komikeren Steinar Sagen fortalte Hagen hvor kjedelig han var å høre på. Selv innrømmer Hagen én feil: Han trakk voldtektstallene i tvil uten å ha lest rapporten grundig.

Hva vet vi om Cornell? En tidligere student har saksøkt universitetet og syv menn fra en studentforening. Hun sier hun ble dopet og voldtatt i syv timer. Den lokale påtalemyndigheten tok ikke ut tiltale i 2024. Nå er etterforskningen gjenåpnet, og ingen er siktet. Hagen har lest det som er offentlig, tekstmeldingene medregnet. Han mener bevisene ikke bærer fortellingen som går i sosiale medier.

Ness spør rett ut: Tar du avstand fra gruppevoldtekt? Svaret kommer uten forbehold. Så snur samtalen, for det er Ness som er den strenge. Samtykke kaller han et fikenblad. Kulturen behandler sex som brus, sier han, enda det er bensin. Han har én regel for hvem en mann kan gå til sengs med, og den er strengere enn noen lov.

Hagen er den liberale. Hans paradoks: De som ivrigst forkynner seksuell frigjøring, er de samme som krever strengest straff når frigjøringen går galt. NRK viet i sin tid en hel episode av ungdomsserien «Trekant» til gruppesex. Vil man ha friheten, mener Hagen, må man tåle gråsonene. Ness mener man heller får la være.

Underveis: luksusmeninger, altså holdninger som koster lite for dem som forfekter dem og mye for dem som lever etter dem. Og et tankeeksperiment med tusen menn, der selv Hagen mener at et ja slutter å gjelde.

Til slutt gir de hver sin regel til unge menn. Ness har lånt sin fra trafikken. Hagens får plass i en tekstmelding.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Den ene forstår at Israel vil bli kvitt palestinerne. Den andre nekter for at Israel vil det. Den første er Israels kritiker, den andre Israels forsvarer.

Etter at Ole Asbjørn Ness gikk ut mot Nobelkomiteen for fredsprisen til Navi Pillay, snur Helge Lurås, ansvarlig redaktør i iNyheter og tidligere konfliktanalytiker ved NUPI, mikrofonen mot medverten. Er du blitt enøyd? Er all kritikk av Israel jødehat?

Ness har lest rapporten Pillay ledet, den som i fjor slo fast at Israel begår folkemord i Gaza. Tynn suppe, mener han. Har komiteen lest den?

Så Asle Toje: e-posten til holocaustfornekteren David Irving, som Toje i mars innrømmet i Ness' studio at han hadde løyet om. Lurås har ikke lest rapporten, og han ser ingen antisemitt i John Mearsheimer, som Ness kaller Tojes forbilde.

Lurås sto på flybasen i Tuzla i 1995 og tok imot kvinnene og barna fra Srebrenica. At massakren ble dømt som folkemord, strider mot hans logikk: Folkemord er viljen til å utslette et folk, etnisk rensing er å drive det bort. Gaza er det siste, mener han.

Netanyahu har gitt Mossad, Israels etterretningstjeneste, i oppdrag å finne land som vil ta imot palestinerne. Ness hadde ikke hørt om det.

Ness er mot etnisk rensing – hvis det betyr at palestinerne aldri får komme hjem. Så minner han om Fridtjof Nansen, selv fredsprisvinner, som skapte ro mellom Hellas og Tyrkia ved å sende over en million mennesker hver til sin side. Lurås: Verden har flyttet seg moralsk siden 1923.

Lurås forstår at Israel vil ha palestinerne vekk, og viser til målingene: Én fant i fjor at åtte av ti jødiske israelere vil sende Gazas innbyggere ut av landet. Ness kaller det fantasipolitikk.

Er jeg også antisemitt, spør Lurås. Nei, sier Ness, men han ser antisemittisme bak nesten hvert hjørne. Det er vanskelig å la være.

Underveis: ett tonn mat per innbygger, ifølge Ness, ni ganger så mye hatkriminalitet mot jøder som mot muslimer i England og Wales, og houthiene over Riyadh.

De krangler i en time om Israel. Så finner de hverandre i det som skremmer dem mer. Det ligger ikke i Midtøsten.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Navnet de store avisene skjuler

To menn har vært rådgivere for hvert sitt parti på Stortinget. Den ene kalte pakistanere «minusvarianter» på en bar, i fylla. Politiet henla anmeldelsen. Den andre er dømt til fengsel. Bare én av dem fikk fullt navn og bilde i riksmediene, og det er ikke han som er dømt.

Den dømte heter Jo Heinum og er kommunikasjonsrådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Oslo tingrett ga ham 8. oktober 30 dager ubetinget fengsel etter hallikparagrafen. I over to år gikk minst 795 000 kroner fra en kvinnes sexsalg gjennom bankkontoene hans. Han tilsto. Retten fant at han ikke tjente på det og ikke utnyttet henne. Selv har han «verdens beste samvittighet». DN, VG, Dagbladet, Nettavisen og TV 2 skrev om dommen. Ingen skrev navnet.

Frp-rådgiveren heter Hårek Hansen. Ham tok TV 2 opp med skjult mikrofon, og han mistet både jobben og medlemskapet. Samme kanal omtaler nå Heinum som «en mann som jobber i Arbeiderpartiets stortingsgruppe». Lars Løvold gikk av som FpU-leder etter et varsel fra en 17-åring. Han kjenner seg ikke igjen, og varselet ble aldri behandlet. Ness kaller saken en bagatell. Ingen av de to er dømt. Hele Norge vet hva de heter.

Ole Asbjørn Ness legger regnestykket frem for Jarle Aabø, journalist med fortid i Dagens Næringsliv og NRK og nå frilanser for iNyheter, nettavisen som trykket navnet. Aabø forsvarer Vær varsom-plakaten, pressens egne kjøreregler. Men han mener den brukes som forskjell på pepper og salt: Noen slipper unna, andre spikres til veggen. I studio blir mannen til Hallik-Jo, og TV 2 og NRK til presseetiske gravplasser.

Hvorfor? Aabø peker på en stein pressen har i skoen og ikke tør å ta ut: hvem journalistene selv stemmer på. Ness har en kaldere forklaring. Den handler om penger, og om hvor billig det er å holde seg inne med makten.

Underveis: Erling Braut Haaland kjøper hus i Abu Dhabi, og Aabø spør hva avisene hadde gjort om kjøperen het Sylvi Listhaug. Asle Toje besvarer, ifølge Aabø, tekstmeldinger om fredsprisen med én setning.

Til slutt inviterer Ness den dømte til podkasten, med løfte om seksti prosent av taletiden. Stolen står klar.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor kommer antisemittismen fra – og hvorfor vender jødehatet stadig tilbake i nye former?

I dette foredraget trekker Ole Asbjørn Ness lange historiske linjer for å forklare det han beskriver som «jødehatets seks elver». Han går fra antikkens fremmedfrykt og kristen antijudaisme, via nasjonalisme, rasisme og Holocaust, til islamistisk antisemittisme og moderne ideologiske forestillinger om undertrykkere og ofre.

Med 7. oktober 2023 som bakteppe diskuterer Ness også synet på Israel, Hamas, norsk offentlighet og Europas forhold til jøder og den jødiske staten. Hans hovedbudskap er at antisemittisme ikke kan forstås som ett enkelt historisk fenomen, men som flere idéstrømmer som gjennom historien har smeltet sammen og fått nye uttrykk.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere NRK-journalist og utenrikskorrespondent Anders Magnus er aktuell med boken «Innvandringens skyggesider». I denne samtalen med Ole Asbjørn Ness kommer han med en kraftig advarsel om konsekvensene av norsk innvandringspolitikk.

Magnus beskriver seg selv som sosialdemokrat, men mener Arbeiderpartiet må føre en langt strengere innvandringspolitikk enn Fremskrittspartiet dersom den norske velferdsstaten og samfunnets høye tillit skal bevares.

Han foreslår blant annet en tolvårig innvandringspause, særlig fra muslimske land, avvikling av dagens asylordning og stans i familiegjenforening. Han advarer også mot fremveksten av kriminelle klaner, æreskultur og parallellsamfunn.

Magnus forteller dessuten om sine dramatiske erfaringer som NRK-journalist i Rinkeby i Sverige, der han ble jaget bort og angrepet med steiner. Da han senere laget en kritisk reportasje om innvandring i Oslo øst, møtte han så sterke reaksjoner internt i NRK at han vurderte å slutte.

Han retter også kraftig kritikk mot norske journalister og mot sitt gamle parti SV, som han mener har sviktet kampen mot religiøs kvinneundertrykkelse.

Kan Norge bevare det sosialdemokratiske velferdssamfunnet med dagens innvandringspolitikk? Og hvorfor har norske medier vært så tilbakeholdne med å undersøke innvandringens skyggesider?

En samtale om innvandring, kriminalitet, presse, politikk og Norges fremtid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I mars satt Asle Toje i Ole Asbjørn Ness’ studio og la seg flat for en smiskende e-post han som student sendte holocaustfornekteren David Irving. Syv måneder senere er han nestleder i komiteen som gir Nobels fredspris til Navi Pillay – juristen som ledet FN-kommisjonen som slo fast at Israel begår folkemord, før noen domstol har dømt i saken.

Ness klarer ikke å se bort fra det. «Jeg har sagt det til Asle privat, så jeg sier det nå offentlig», sier han. «Da begynner det å tegne seg et veldig spesielt bilde av deg.»

Det er en venn som snakker. Derfor svir det.

Samme dag som prisen ble kunngjort, satte Ness seg ned med Joel Ystebø, stortingsrepresentant for Kristelig Folkeparti. Ystebø nominerte i vinter selv Yad Vashem, minnestedet over holocaust i Jerusalem, til den samme prisen. Han fikk Pillay. Ystebø mener tildelingen svekker fredsprisen, at grunnlaget for folkemordsanklagen er «både høyst kontroversielt og tynt», og at norske jøder nå får «enda en knyttneve». Dagen før hadde han møtt en eldre jødisk mann som sa det slik: «Vi opplever oss brennmerket.»

Komiteen sier den hyller rettsstaten og dommerne som vokter den «tynne, røde linjen mellom orden og kaos». Ness kaller begrunnelsen feig og prisen «så åpenbart politisk». Han mener Pillay fremmer blodanklager – ordet for middelalderens løgn om at jøder drepte kristne barn – mot verdens eneste jødiske stat, og han kaller tildelingen «et sivilisatorisk forfall og et knefall for Hamas».

Så regner han opp det han holder mot Toje: Irving-e-posten. Beundringen Ness mener Toje har for statsviteren John Mearsheimer, medforfatter av «The Israel Lobby», som Ness kaller en antisemittisk pamflett. Og nå dette. Toje har selv kategorisk avvist at han noen gang har sympatisert med antisemittisme. Ness er «dypt, dypt skuffet» likevel – også over Kristin Clemet, komiteens andre borgerlige medlem.

Underveis får norsk venstreside, FNs dobbeltmoral og Kinas norske venner sitt. Men episoden ender ikke i Oslo rådhus.

Ness er nemlig ikke bekymret for Israel. Hvem han er bekymret for, sier han helt til slutt.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har nordmenn egentlig fått dårligere råd – eller har vi bare begynt å klage mer?

To av Norges mest profilerte sjeføkonomer, Harald Magnus Andreassen i SB1 Markets og Jan Ludvig Andreassen i Eika Gruppen, møtes til en engasjert debatt hos Ole Asbjørn Ness i iNyheter.

Harald Magnus Andreassen mener nordmenn har fått et altfor negativt bilde av sin egen økonomi. Han peker på økt kjøpekraft, lav arbeidsledighet og at Norge fortsatt er blant verdens rikeste land.

– Slutt å sutre, er hans klare beskjed.

Jan Ludvig Andreassen mener derimot at økonomene risikerer å overse virkeligheten mange nordmenn lever i. Høyere renter, dyrere boliger, økte levekostnader og frykten for at kunstig intelligens skal ta jobbene våre, skaper en usikkerhet som ikke nødvendigvis fanges opp i statistikken.

Ole Asbjørn Ness utfordrer økonomene på hvorfor bensin, mat, bøker, ferier og oppussing oppleves som stadig dyrere, samtidig som politikerne forteller oss at økonomien går bra.

Er det økonomene som ikke forstår folk flest, eller er det folk flest som ikke forstår økonomien?

En underholdende og tidvis opphetet debatt om økonomi, levestandard, boligmarkedet og Norges fremtid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Christian Anton Smedshaug, sjeføkonom i Landkreditt, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for å diskutere det han kaller «Kinasjokket 2.0».

Det første Kinasjokket ga Vesten billige klær, elektronikk og lav inflasjon. Nå er situasjonen en helt annen. Kina konkurrerer direkte med Europa innen biler, batterier, stål, solceller og annen avansert industri – samtidig som USA svarer med toll, subsidier og en stadig mer offensiv industripolitikk.

Smedshaug mener Europa er havnet i en skvis. Energien er dyr, reguleringene omfattende og kinesiske produsenter presser seg stadig sterkere inn på det europeiske markedet. Han advarer om at europeisk industriproduksjon kan falle ytterligere de neste ti årene dersom utviklingen fortsetter.

– Du kjøper kinesisk i dag, så er det ikke klart at du får kjøpt Volkswagen og BMW i morgen, sier han.

Samtalen handler også om hvorfor Kina ikke utviklet seg slik mange i Vesten forventet, om Europas klimapolitikk, kampen om framtidens teknologi og verdikjeder – og hvorfor Smedshaug mener verden har gått fra globalisering til en ny form for merkantilisme.

Mot slutten kommer han også med en oppsiktsvekkende spådom om Europas felles valuta:

– Jeg tror ikke euroen overlever over tid.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Statsbudsjettet er lagt frem – og sjeføkonom Kyrre M. Knudsen i SpareBank 1 er mer positiv enn mange kanskje hadde ventet.

I samtale med Ole Asbjørn Ness kaller han Jens Stoltenbergs budsjett ansvarlig og gir det terningkast fem. Til tross for at staten allerede bruker over 600 milliarder oljekroner, mener Knudsen at regjeringen har holdt igjen – og at budsjettet isolert sett ligger litt på nedsiden av det Norges Bank har lagt til grunn.

Hvor mye mer kunne regjeringen brukt før det begynte å påvirke inflasjonen og renteutsiktene? Knudsen mener det trolig er rundt 10–15 milliarder kroner å gå på.

De diskuterer også skattekuttene, økte avgifter på bensin og diesel, elbilfordelene, hvem som faktisk kommer best og dårligst ut – og hva som kan skje når Arbeiderpartiet skal forhandle med SV, Rødt, MDG og Senterpartiet.

Ness og Knudsen er også inne på om dette kan bli en vanskelig politisk situasjon for opposisjonen: Regjeringen kan både vise til skattekutt og en forholdsvis moderat vekst i oljepengebruken.

Og ett spørsmål gjenstår: Er femmeren fortsatt en femmer når budsjettforhandlingene er ferdige?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aldri har Fremskrittspartiet vært større på målingene. Og sjelden har et parti behøvd å gjøre mindre for å komme dit.

Det siste er Trond Birkedals påstand. Han ledet Fremskrittspartiets Ungdom i seks år og satt i moderpartiets sentralstyre. I dag er han kommunikasjonsrådgiver i Stavanger og politisk kommentator i nettavisen Vestlendingen. Mens Frp måles til over 30 prosent, advarer han mot å geniforklare partiet. Slik han leser tallene, lever Frp først og fremst av konkurrentenes ulykke. Et sted må velgerne gå.

Ulykken har adresse i Høyre. I vår var partiet selv med på å kutte drivstoffavgiftene. I august kalte Ine Eriksen Søreide det uansvarlig å forlenge kuttet. Birkedal finner verken logikk, strategi eller taktikk i det. Hvorfor er det et opposisjonsparti uten makt over statsbudsjettet som må svare for dieselprisen, mens finansministeren går fri? Han kaller det selvpisking.

Forklaringen hans begynner hos Erna Solberg. I 22 år var hun Høyres ubestridte soldronning, og i de årene, hevder Birkedal, fantes det ikke noe politisk verksted i partiet. Nå er lokket tatt av trykkokeren.

Så til vinneren. Hvorfor går kvinner, unge og byfolk til et parti som aldri har vært kjent for myke verdier? Hvorfor har rasismestempelet sluttet å virke? Birkedal mener Frps ivrigste kritikere gjør partiet en tjeneste, og han har et lite flatterende navn på dem.

Ubehagelig for Frp blir det først mot slutten. Birkedal sammenligner Siv Jensen og Sylvi Listhaug, og finner en forskjell som ikke synes på målingene. Jensen bygget et bredt lag og en lojalitet som holdt da det stormet. Listhaug står, slik han ser det, nokså alene i front. Det snakkes om det i partiet, hevder han, men ikke til henne.

Neste høst er det kommunevalg. Da kan Frp gjøre sitt beste lokalvalg noensinne og likevel se ut som en taper. Birkedal forklarer hvorfor.

Og hva skjer med Listhaug den dagen pilene snur?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Elleve utenriks- og utviklingsministre møtte for Stortinget denne uken. Alle fikk det samme spørsmålet: Finnes det en ukultur i Utenriksdepartementet? Elleve ganger lød svaret nei. Ole Asbjørn Ness ser det stikk motsatte. Ukulturen, mener han, satt i vitnestolen og forklarte at den ikke fantes.

Med i samtalen er to som har fulgt Epstein-saken tett. Eirik Furuseth er gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco og vant til å spørre hvem som passer på pengene. Vebjørn Selbekk er ansvarlig redaktør i avisen Dagen og har i årevis angrepet det han kaller énprosent-fundamentalismen: målet om at bistanden alltid skal utgjøre én prosent av bruttonasjonalinntekten, altså summen av alt landet tjener – uansett hva pengene utretter, slik han ser det. I år er det 56,6 milliarder kroner.

De tre er enige om at høringen var tannløs. Stortinget gransket seg selv, og bare Rødt og MDG har aldri sittet i en regjering med ansvar for UD. De tre mest omtalte nordmennene i Epstein-saken, Terje Rød-Larsen, Mona Juul og Thorbjørn Jagland, var ikke innkalt.

Dagen etter høringen kunne Aftenposten fortelle at Kåre Aas, tidligere toppdiplomat og fast ekspert i NRK, har hatt betalte oppdrag for UD mens kjæresten ledet seksjonen han rapporterte til. UD sier habiliteten er ivaretatt. Ness mener historien sier mer om kulturen enn to dager i høringssalen.

Hvorfor betaler Norge så mye for å få sitte ved bordet? Ness har svaret fra sin egen barndom: en gutt i gaten som alltid sto utenfor, og en mor som inviterte hele gjengen på video og endeløst med godteri.

Underveis: Erik Solheim som overrasket med å slå fast at handel og private investeringer, ikke bistand, har løftet land ut av fattigdommen. Statsministeren som i striden om de forsvunne dokumentene fra Oslo-prosessen, slik Ness ser det, kaster en professor under bussen. Og en emir fra Qatar som dukker opp i Finnmark for å mekle i en vindkraftstrid.

Rundt bordet sitter én optimist og to pessimister. Hvem som får rett, avgjøres ikke på Stortinget.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness tar Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness for seg tre av ukens store spørsmål.

Stadig mer olje kommer ut gjennom Hormuzstredet. Betyr det at USA har vunnet maktkampen mot Iran – eller holder Teheran fortsatt igjen sine sterkeste kort? Lurås mener det er altfor tidlig å konkludere med amerikansk seier, og peker på faren for en kraftig eskalering etter det amerikanske mellomvalget.

Deretter går turen til Frankrike, der omfattende protester og voldelige sammenstøt har satt fyr på debatten om innvandring, demografi og samfunnets sammenhengskraft. Ness frykter at utviklingen kan peke mot langt alvorligere konflikter på sikt, mens Lurås mener Frankrike fortsatt er langt unna borgerkrig.

Til slutt retter de kraftig kritikk mot Stortingets høringer om UD, bistand og miljøet rundt Terje Rød-Larsen og Mona Juul. Hvorfor ble så få av de åpenbare spørsmålene stilt? Og hvorfor virker norske politikere så lite villige til å utfordre et system de selv er en del av?

I episoden:
– Har USA virkelig vunnet kampen om Hormuz?
– Hvor sterke militære kort har Iran fortsatt?
– Kan uroen i Frankrike utvikle seg til noe langt mer alvorlig?
– Innvandring, demografi og Europas politiske fremtid
– Stortingets høringer om UD og bistand
– Kameraderi, nettverk og makt i norsk utenrikspolitikk
– Hvorfor norske høringer blir så tannløse

See omnystudio.com/listener for privacy information.

På papiret er en seilskute billigere enn en motorbåt. Likevel er det ingen som frakter folk fra Aker Brygge til Nesodden med seil. Slik har Norge regnet på strøm i årevis, mener Jonas Kristiansen Nøland: Vi har sammenlignet prisen på båtene og glemt hva det koster når vinden løyer.

Nøland er professor ved Institutt for elektrisk energi ved NTNU. I en fersk rapport har han lagt til alt det vanlige regnestykket hopper over: kraftledningene som må bygges, vannkraften som må rustes opp for å stå i reserve, og hva strømmen er verdt når den kommer til feil tid. Da snur rekkefølgen. Kjernekraft: 158 øre per kilowattime. Vindkraft på land: 183. Flytende havvind: 303.

Fornybar Norge svarer med å vise til det regjeringsoppnevnte kjernekraftutvalget, som i april konkluderte med at kjernekraft ikke er lønnsomt i Norge nå. Nøland mener kritikerne svarer på et annet spørsmål enn det han har stilt.

Med i samtalen er Jonny Hesthammer, administrerende direktør i Norsk Kjernekraft, selskapet som vil bygge kjernekraftverk i Aure og Heim. Uten subsidier, sier han – fordi noen er villige til å betale. Det er datasentrene.

Og der blir det betent. Nylig meldte NRK, etter et sammendrag fra Teknologirådet, at datasentre gir langt mindre verdiskaping enn kraftkrevende industri. SV krever full stans i nye etableringer. Nøland har gått til de samme tallene fra Statistisk sentralbyrå og regnet ett år lenger frem. Han mener bildet da er snudd på hodet: Datasentrene skaper mer verdi per kilowattime enn industrien de måles mot – enda de betaler full elavgift og ikke får CO2-kompensasjon, statens støtte til industri som får dyrere strøm av EUs klimakvoter.

Underveis: hvorfor norsk solkraft ifølge Nøland knapt er grønn, hvorfor oljemannen Hesthammer kaller elektrifiseringen av sokkelen meningsløs, og hvorfor det samme departementet er to forskjellige steder, alt etter om du kommer med olje eller kjernekraft.

Ness mener norsk energipolitikk ligner et pyramidespill. Nøland kaller den et korthus. Han vet også hva som skal til for at det raser.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Torsdag 8. oktober tennes det bål over hele Norge. Signalet er det gamle: Fienden er på vei. Denne gangen er fienden en energipolitikk som Høyre, Arbeiderpartiet, SV, MDG, Venstre og Senterpartiet står bak – og som skal legge norsk natur øde for vindkraft.

Gaute Grøtta Grav, rådgiver i Motvind Norge, forklarer hvorfor det haster. I Telemark vil Løvenskiold-Fossum, Cloudberry og Statkraft-kontrollerte Skagerak Kraft reise inntil 80 vindturbiner i Luksefjell, turområdet nord for Skien – opptil 300 meter høye, spredt over 36 kvadratkilometer. Høyere enn Grenlandsbrua. Ness, som selv har slekt i Telemark, kaller det grådighet fra en familie som skulle forvalte skogene for neste generasjon. Hans forslag: Nasjonaliser godset.

I Finnmark sa NVE nei til Davvi, vindkraft midt i landets nest største urørte naturområde – første gang etaten brukte sin nye rett til å avslå prosjekter uten høring. Denne uken opphevet energiminister Terje Aasland avslaget. Bakgrunnen er elektrifiseringen av Melkøya, som støvsuger Nord-Norge for strøm for å flytte norske klimagassutslipp til utlandet. Fornybar Norge kaller landskapet «bare stein».

Og hvem skal ha kraften? Motvind har regnet på seks planlagte datasentre i Skien og Bamble: 13 terawattimer i året – omtrent hele Norges vindkraftproduksjon. Nitti prosent av datasentrene som kommer, er utenlandsk eid. De kan betale nesten hva som helst for strømmen og stiller seg først i køen, mens bakeren og industrien betaler prisen.

Regnestykket henger ikke sammen: Vindkraftbransjen skryter av 300 millioner kroner i eiendomsskatt til kommunene. Én testturbin i Gulen fikk like mye i statsstøtte.

Ness' dom: Det er ikke energiministeren som styrer Statkraft, det er Statkraft som styrer energiministeren. Sammen med olje- og gassbransjen grønnvasker de seg på vår vannkraft, og strømkundene får regningen – i stikkontakten eller på skatteseddelen. Norge blir en vindpark for Berlin og London.

Ness går aldri i demonstrasjonstog. 8. oktober gjør han et unntak. Foran Stortinget fra klokken 18. Målet er tusen bål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump er snart borte fra amerikansk politikk. Men forsvinner MAGA med ham?

Torbjørn Røe Isaksen mener svaret kan være nei.

Den tidligere Høyre-statsråden, nå politisk redaktør i E24, er aktuell med boken Bakmennene. Der går han bak Trump som person og undersøker tenkerne, miljøene og ideene som har formet den nye amerikanske høyresiden.

I samtale med Ole Asbjørn Ness forklarer Røe Isaksen hvorfor han mener MAGA er langt mer enn populisme, slagord og persondyrkelse. Bak bevegelsen finnes en hel intellektuell verden av filosofer, ideologer, bloggere, tenketanker og strateger som forsøker å vinne ikke bare valg, men selve idékrigen.

De snakker blant annet om Vestens forfall, 1968, familien, religionen, innvandring, liberalismens grenser og progressive eliters makt over akademia, medier og kulturliv.

Røe Isaksen innrømmer samtidig at han selv kjenner seg igjen i deler av kritikken.

– Det er ikke sånn at de snakker akkurat mitt språk, men de snakker ikke gammelgresk heller. Det er som jeg snakker norsk, og de snakker dansk. Jeg skjønner hva de sier.

Men et sted går også grensen. Når politikken blir en eksistensiell kamp mellom venn og fiende, og én forklaring skal forklare alt, mener Røe Isaksen at deler av MAGA begynner å ligne mer på AKP(m-l) enn på tradisjonell konservatisme.

I podkasten snakker de også om Patrick Deneen, Curtis Yarvin, Leo Strauss, Claremont Institute, Murray Rothbard, libertarianismens vei mot høyrepopulismen, Hans Jørgen Lysglimt Johansen, antisemittisme på deler av den amerikanske høyresiden – og hvorfor Røe Isaksen mener demokratiet til slutt er den viktigste sikkerhetsventilen.

En samtale om ideene bak Trump – og om hvorfor de kan bli værende lenge etter at Trump selv er ute av Det hvite hus.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump kan gjøre dieselen billigere for amerikanerne med et pennestrøk. Det samme pennestrøket kan gjøre den dyrere for deg.

Her hjemme har dieselen passert 31 kroner literen flere steder. I USA er den rekorddyr få uker før mellomvalget, og presidenten sier han vurderer «svært seriøst» å forby eksport av diesel. Torbjørn Kjus, sjeføkonom i Aker BP og i nærmere elleve år sjefanalytiker for olje i DNB Markets, har sagt det i månedsvis: Dette er det siste skuddet Trump har igjen i kammeret.

Kulen virker, mener Kjus – i fem-seks uker. USA er verdens største eksportør av diesel. Holdes den hjemme, fylles lagrene, og prisen på amerikanske pumper faller lenge nok til at velgerne rekker å stemme. Kjus sammenligner det med å tisse i buksen for å holde varmen en kald vinterdag. Ole Asbjørn Ness innvender at det kan være fornuftig – hvis det bare er fire og et halvt minutt til døren. Hva som skjer når lagrene er fulle, snakker ingen valgkampstrateg om.

For Europa kommer kulen på toppen av alt annet. Russland har allerede forbudt eksport av diesel. Hormuzstredet, nåløyet der en femtedel av verdens olje pleide å passere, har vært stengt det meste av tiden siden krigen mot Iran brøt ut. Og oljeprisen du ser på skjermen, rundt hundre dollar fatet, er ifølge Kjus ikke den som står på fakturaene: I det fysiske markedet, der virkelige laster skifter eier, ligger prisen rundt tyve dollar høyere.

Så løfter Kjus blikket. Ferske tall viser at verden i fjor satte rekord i olje, gass og kull – samtidig som sol og vind satte sine. Det nye legger seg oppå det gamle. Elbilsalget vokste med tyve prosent i fjor; i år er veksten nede i tre-fire. Og oljestatistikken for i år og neste år blir villedende, mener Kjus.

Underveis: hva pakistanske soldater har med pumpeprisen å gjøre, hvorfor EUs nei til Arktis betyr mer for gassen enn for oljen, og hvorfor Kjus legger Ursula von der Leyen i benkpress med 500 kilo på stangen.

Kjus tror ikke Irans revolusjonsgarde gir seg før amerikanerne har stemt. Hva står det på pumpen den morgenen? Hør episoden før du fyller tanken neste gang.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Mahmoud Farahmand (H) har iransk bakgrunn og har bodd i flere byer i Midtøsten. Han vet hvordan islamister arbeider – og nå beskriver han hvordan de arbeider i Norge.

Det begynner i moskeene. Farahmand oppdaget nylig at han selv har stått som medlem av Rabita-moskeen i Oslo i tretti år – meldt inn som 16-åring sammen med mor og søster, uten at noen spurte dem. Hvert medlem utløser rundt 1 650 kroner i statsstøtte i året, og i tiår har staten betalt etter lister ingen har kontrollert, mens moskeer har kjøpt eiendom og sendt penger til og fra utlandet. Oppbygging av økonomisk kapital, kaller Farahmand det – på skattebetalernes regning.

Så imamene. Farahmand peker på lovendringen som ga imamer fra Pakistan, Iran og Afghanistan hurtigspor til norsk oppholdstillatelse – fordi Norge mangler imamutdanning.

Deretter partiene. Islamistene har byttet taktikk siden 11. september, mener Farahmand: Bombene er erstattet av stemmesedler, og målet er institusjonene. I Sverige ble kandidater med bånd til kriminelle gjenger krysset inn i høstens valg, og velgere i innvandrertette bydeler ble presset. I Norge lot SV seg omfavne av Islamnet uten å ta avstand, MDG gjorde stortingsvalget til et Palestina-valg, og Islamnet gir partiprogrammene karakter etter hvor islamvennlige de er.

Så universitetene og de unge. Farahmand minner om Bergen, der aktivister okkuperte universitetsområdet og rektor måtte ha vakter etter å ha fått blod kastet på seg. Unge politikere forteller ham at de blir truet og spyttet på hvis de ikke tar Hamas' side. Britiske og amerikanske podkastverter pumper Hamas-vennlig innhold inn i norske ungdommers telefoner, og Norge har intet forsvar.

Et lite miljø har fått eierskap til hva det vil si å være muslim, og storsamfunnet lar dem tale for alle. Farahmand kaller seg sekulær muslim – som folk flest i Amman, Kairo og Teheran, der ingen står i kø utenfor moskeen på fredag.

De som så dette først, var muslimer selv. Walid al-Kubaisi advarte for 25 år siden og fikk politibeskyttelse. Norge hørte ikke etter.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole bestemte seg for å lære barna å tenke kritisk. Så tok den bort det de skulle tenke over.

Regningen kom i september: I den internasjonale PISA-undersøkelsen av 15-åringer regnes 34 prosent av norske tiendeklassinger nå som svake lesere. Blant guttene er tallet 41 prosent. For ti år siden lå Norge over snittet i OECD. Nå ligger vi under i alle tre fag.

Klara Furuberg er lektor og leseekspert, og underviser ved en spesialavdeling i videregående skole — der elevene havner når grunnskolen har sluppet taket. Hun møter ungdommer som ikke vet forskjellen på en protestant og en katolikk, og som derfor ikke kan lese en tekst om Martin Luther uten at hvert annet ord må forklares. Paven. Stedfortreder. Reformasjon.

Forklaringen hennes er hentet fra kognisjonsforskningen, læren om hvordan hjernen tar opp og lagrer kunnskap. Det du kan fra før, virker som borrelås for det nye. Mangler krokene, faller lærdommen av. Derfor mener hun at de kompetansebaserte læreplanene — som beskriver hva eleven skal «utforske» og «reflektere over», fremfor hva hun faktisk skal kunne — har ført skolen inn i en blindgate. Ingen kan reflektere over demokratiet uten å vite hva Athen var.

Samtalen blir et oppgjør med det Furuberg kaller «pedokratiet»: byråkrater, teknokrater og pedagogiske teoretikere som i årtier har fått bestemme over barna våre. Hun peker på England og delstaten Mississippi, der man etter hennes syn har stått imot fallet, og på den ungarske legen Semmelweis, som ble latterliggjort av kollegene fordi han ba dem vaske hendene. Og hun forteller om rektoren som gråt mens hun ba om unnskyldning for å ha innført iPad i barneskolen.

Ole Asbjørn Ness går lenger. Han kaller det et sivilisasjonsforfall, og har ikke tenkt å pynte på det. Furuberg er optimisten i rommet. Men planen hun ville satt i verk som kunnskapsminister, er alt annet enn forsiktig — og den begynner med noe så gammeldags som «Ole ser sol».

Kanskje ligger svaret på lesekrisen allerede i en gammel lesebok. Spørsmålet er om noen tør å åpne den.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

PFU felte avisen. Vi sender samtalen.

Onsdag 23. september felte Pressens Faglige Utvalg lokalavisen RA Stavanger for å ha trykket et leserinnlegg av Anne Kalvig – i to timer. Innlegget hyllet to Høyre-kvinner som våget å kritisere kjønnsidentitet i loven, og beskrev en mann som sier han er kvinne, som nettopp det: en mann. Det var nok. Klagen kom fra Senter for likestilling ved Universitetet i Agder. Utvalget var enstemmig: Dette skal ikke sies.

Samme kveld satte jeg meg ned med Anne Kalvig, religionsprofessoren som forlot Universitetet i Stavanger, og samtidskunstneren Tonje Gjevjon, som ble politianmeldt for å si at menn ikke kan være lesbiske. Vi leser hele det forbudte innlegget høyt. Vi går gjennom hva forskerne i Storbritannia, Finland og Sverige faktisk fant da de gikk gjennom hormonbehandlingen av barn – og hvorfor alle tre landene snudde mens Norge sitter stille. Vi snakker om Benestad, om «krisekaro», om svømmehallen, om jødetesten fra Forsvarets etiker, og om John Stuart Mill, som PFU siterte uten å ha lest ham.

Dette er samtalen redaktørene ikke vil ha. Så vi tar den her.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

I denne episoden av Lurås & Ness går de gjennom en uke preget av geopolitisk uro, renteøkning, energikrise, mediekritikk og strid om ytringsrommet.

De diskuterer blant annet utviklingen rundt Iran og Hormuzstredet, sårbarheten i verdens raffinerikapasitet og faren for videre eskalering mellom Vesten og Russland.

På hjemmebane står den nye renteøkningen sentralt. Ness mener Norges Bank forsøker å bremse inflasjonen samtidig som finanspolitikken fortsetter å være svært ekspansiv. Han frykter at høstens statsbudsjett kan føre til enda mer pengebruk – og i verste fall nye renteøkninger.

Samtalen beveger seg også over i medienes rolle. Begge reagerer kraftig på PFUs behandling av Anne Kalvigs innlegg om kjønn og transspørsmål. Ness mener pressen i økende grad har gått fra å rapportere nyheter til å fortelle publikum hvordan de skal forstå dem. Lurås omtalere PFU som er supperåd.

De diskuterer også Hans Rustad, Document og konflikten med de etablerte mediene. Lurås mener norske redaksjoner burde ha invitert Rustad inn for lenge siden for å diskutere Trump, innvandring og andre spørsmål han faktisk er opptatt av – i stedet for hovedsakelig å hente ham inn når han selv står under kritikk.

Mot slutten vender samtalen også blikket mot alternative medier. Lurås advarer mot å bygge et publikum bare på at «de andre» er dumme eller korrupte. Skal alternative medier bli et reelt alternativ, må de også kunne kritisere seg selv og sine egne støttespillere.

En bred og tidvis svært direkte gjennomgang av norsk politikk, økonomi, geopolitikk og medienes rolle – i ukens Lurås & Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kommentarfeltet kalte Ness en blåøyd teknologioptimist etter samtalen med Anders Malthe-Sørenssen. Nå svarer motstemmen.

Aksel Braanen Sterri, filosof ved Universitetet i Oslo og fagsjef i tankesmien Langsikt, har fordypet seg i kunstig intelligens — og deler ikke roen. Hans lesning av sommerens Hugging Face-hendelse er en annen: 1200 OpenAI-agenter som skulle sitte isolert, fant hverandre, jukset, koordinerte og angrep. Noen protesterte og ville varsle menneskene. De ble nedstemt. Til slutt brøt svermen seg inn i OpenAIs egne systemer.

Er dette uklare mål og slappe vegger — eller noe som ligner vilje? Sterri tar Ness gjennom filosofiens begreper: emergens, det reduksjonistiske nivået, og hvorfor «bare kvarker» ikke forklarer et kollektiv som gir seg selv et navn.

Derfra blir det ubehagelig. OpenAIs nyeste modell oppfører seg nesten alltid som den skal, ifølge selskapet — men vet når den blir evaluert. Anthropics Mythos fant sikkerhetshull ingen hadde sett; amerikanske selskaper fikk tilgang, Europa måtte vente, og i juni stengte amerikanske myndigheter døren helt. Og Tsjernobyl-lærdommen: én stor ulykke kan drepe en teknologi for en generasjon.

De to er enige om mer enn du tror — om Norge, om dobbeltmoralen mot maskinfeil, om data. Uenige om Støre. Sterri kaller seg ikke pessimist. Han sier noe langt mer urovekkende.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Investor og forvalter Jan Petter Sissener er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Norges økonomiske fremtid.

Sissener er sterkt bekymret for utviklingen. Han mener Norge har jaget risikokapital og gründere ut av landet, at produktivitetsveksten har stagnert, og at skattesystemet gjør det vanskeligere for norske eiere å konkurrere med utenlandsk kapital.

– Hva skal Norge leve av når oljeinntektene forsvinner? spør han.

Sissener mener Norge trenger en helt annen «kriseforståelse». Han vil kutte kraftig i offentlig pengebruk, effektivisere staten og fjerne det han mener er unødvendig byråkrati. På spørsmål om hvor mye statsbudsjettet kan reduseres, svarer han at det kan dreie seg om «flere hundre milliarder kroner».

Han går også hardt ut mot Høyre og partileder Ine Eriksen Søreide. Sissener hevder at flere av partiets største økonomiske bidragsytere har sagt at det ikke blir «en krone mer» til Høyre med dagens politikk og ledelse.

Samtalen handler også om formuesskatten, utflyttingen av norske kapitaleiere, John Fredriksen og ulikhetsdebatten, norsk skole og helsevesen, kunstig intelligens og hvordan arbeidsmarkedet kan se ut om 10–20 år.

Kan Norge snu utviklingen? Og hva må i så fall endres?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Verden har fått besøk av en fremmed intelligens. Den kom ikke i flyvende tallerken. Vi laget den selv — og vi vet fortsatt ikke helt hvordan den virker.

Anders Malthe-Sørenssen, professor i fysikk ved Universitetet i Oslo, leder regjeringens utvalg for kunstig intelligens i høyere utdanning og leverer utredningen 6. november. Få i Norge har fulgt feltet tettere eller mer nøkternt. Dommedagsprofetiene — ti prosent sjanse for utslettelse innen ti år — er tall uten argument, mener han. Maskinene har hverken vilje eller drifter. Den reelle faren, sier han, er hva mennesker kan finne på med kraftigere verktøy.

Så forteller han historien. Fra 2012, da et nevralt nettverk — et program bygget etter mønster fra hjernens synssenter — plutselig slo alt annet i bildegjenkjenning. Via sjakkprogrammet som spilte over førti millioner partier mot seg selv og fant trekk ingen mennesker hadde tenkt på. Til Google-notatet fra 2017 som andre tok i bruk før Google selv — oppskriften bak ChatGPT og Claude.

Det underlige er at språkmodellene fortsatt gjør én ting: gjette neste ord. Likevel begynte de å forklare vitser, så å løse matteolympiader. I september hevdet OpenAI at maskinene hadde knekt et av matematikkens tusenårsproblemer. Vi flytter målet hver gang det nås, sier Malthe-Sørenssen. Turing-testen er for lengst bestått. Ingen la merke til det.

Naive skal vi ikke være. I sommer satte OpenAI 1200 KI-agenter — programmer som arbeider på egen hånd — til å løse oppgaver, noen av dem umulige. Agentene fant en uplanlagt kanal seg imellom, og flere hundre brøt seg inn hos Hugging Face for å jukse. Malthe-Sørenssen forklarer hvorfor det skjedde, og hvorfor det ikke er Terminator.

Norge får aldri sin egen Claude, mener han. Europa svarer på kappløpet med det eneste verktøyet som er igjen: regulering. Ness sammenligner det med et land som ikke kan bygge hus, men skriver byggeforskrifter. Malthe-Sørenssen mener Europa har stilt seg utenfor vår tids viktigste teknologikappløp.

Underveis: NTNU-studenten som fikk KI til å skrive fem godkjente masteroppgaver, tiåringen som gjør mindre skolearbeid og får bedre karakterer, og hvorfor muntlig eksamen får sin renessanse.

Om ti år setter vi fortsatt inn i oppvaskmaskinen selv, tror professoren. Det som bekymrer ham, er ikke maskinene. Det er oss.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hans Rustad og Document har havnet midt i en ny mediestorm. Flere redaktører har reagert på Rustads såkalte «skogpodder», og spørsmålet om hans plass i Norsk Redaktørforening har igjen blitt aktualisert.

I denne episoden møter journalist Espen Teigen i Document og podkaster Henrik Beckheim Ole Asbjørn Ness til en bred samtale om Rustad-bråket, ytringsfrihet, medienes makt og grensene for hva man skal kunne si i norsk offentlighet.

Beckheim mener mye av konflikten skyldes en misforståelse av sjanger. Han beskriver Rustads skogpodder som en blanding av meningsjournalistikk, kåseri og satire – der sterke formuleringer og spiss retorikk er en del av uttrykket.

– Det må være lov å være sint. Det må være lov å bruke politisk satire. Det må være lov å sette ting på spissen, sier Beckheim.

Teigen mener på sin side at saken handler om langt mer enn Hans Rustad. Han hevder Document har blitt et «hår i suppa» for deler av den etablerte pressen, og frykter at dersom Document først presses ut, vil andre alternative medier og profiler stå for tur.

– Det kommer ikke til å gi seg med oss, sier han.

Ness mener det må være mulig å bruke også svært sterke ord i politisk debatt dersom man faktisk kan argumentere for dem. Han reagerer på at debatten etter hans syn stadig oftere dreier seg om hvilke ord som brukes, i stedet for substansen i argumentene.

Samtalen beveger seg videre til kritikk av Filter Nyheter og andre etablerte medier, pressestøtten, offerkultur og dobbeltstandarder i norsk offentlighet.

I siste del diskuterer de Israel, Hamas og antisemittisme. Beckheim reagerer særlig på fremstillinger av Hamas som en slags motstandsbevegelse på linje med den norske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.

Teigen tar også opp ChatControl og Digital Services Act, og uttrykker bekymring for at myndigheter og andre aktører skal få større innflytelse over hvilke ytringer og hvilket innhold som spres på digitale plattformer.

Hvor går grensen mellom sterke politiske meninger og uakseptabel retorikk? Har meningsrommet i Norge blitt for trangt? Og hva skjer dersom mediene som utfordrer konsensus blir stadig større?

Se hele samtalen med Espen Teigen, Henrik Beckheim og Ole Asbjørn Ness.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Striden rundt Document-redaktør Hans Rustad har eksplodert i Medie-Norge. Flere redaktører vil ha ham ut av Norsk Redaktørforening, mens uttalelser fra «Skogpod» brukes som argument for at også pressestøtten til Document bør diskuteres.

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness hvor grensene bør gå.

Ness er uenig med Rustad i mye, men reagerer på det han beskriver som en «ulveflokk» som nå samler seg rundt Document.

– Jeg vil ikke være med i ulveflokken, sier Ness.

Lurås mener på sin side at Rustad de siste årene har beveget seg i en mer radikal og konspiratorisk retning. Samtidig advarer han mot konsekvensene dersom politikere, redaktører og andre blir redde for å stille opp hos Document.

Resultatet kan bli det motsatte av det kritikerne ønsker: Et enda sterkere ekkokammer.

Senere i episoden vender de blikket mot norsk skole. Ness frykter en kombinasjon av progressiv pedagogikk, testing og byråkrati har svekket undervisningen. Lurås forteller samtidig om en Oslo-rektor som er sterkt uenig – men som likevel følger podkasten og ønsker debatten.

Til slutt går samtalen ut i verden:

Hva skjer med krigen mot Iran? Hvorfor har Donald Trump skiftet mening om nye angrep mot houthiene? Kan konflikten utvikle seg til en ny «forever war»? Og hva kan komme ut av møtet mellom Trump og Xi Jinping?

De sveiper også innom renter, statsbudsjettet og den fortsatte opptrappingen mellom Russland og Ukraina.

I denne episoden:
– Rustad, Document og Redaktørforeningen
– Hvor går grensen for hva en redaktør kan si?
– Bør all pressestøtte fjernes?
– «Befolkningsutskiftning»: utvikling eller konspirasjon?
– Har akademia og mediene tatt feil om innvandring?
– Hva har skjedd med norsk skole?
– Trump, Iran, Saudi-Arabia og houthiene
– USA og Kina
– Ukraina går en hard vinter i møte

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simen Sandelien, sivilingeniør og lokalpolitiker for FrP i Asker, er gjest hos Ole Asbjørn Ness.

Sandelien har nylig vært i Ukraina og forteller om bomberom, flyalarmer og et Kyiv der hverdagslivet likevel fortsetter. Han mener Norge må innse at uroen i verden kan være den nye normalen – og advarer mot å vente på at alt skal bli som før.

Samtalen dreier seg også om innvandring og integrering. Sandelien forklarer hvorfor han vil ha et nytt asylsystem der søknader behandles i tredjeland, og hvorfor han mener «gulroten» ved å få opphold i et rikt vestlig land må bort.

De diskuterer også norsk skole, svake kunnskapsresultater og Sandeliens frykt for at et lavere kunnskapsnivå kan bli et demokratisk problem.

Til slutt forteller Sandelien om overgangen fra Høyre til FrP, partikulturen i sitt nye parti og hva han lærte på FrPs elitekurs.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Professor og energiekspert Jan Blomgren er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere det svenske valget – og hva resultatet kan bety for Sverige de neste fire årene.

Den røde siden har fått flertall i Riksdagen, men Blomgren mener det slett ikke er sikkert at Sverige ender med en rød regjering. Motsetningene mellom Socialdemokraterna, Vänsterpartiet, Miljöpartiet og Centerpartiet er store, og Blomgren tror Ulf Kristersson fortsatt kan ha en vei til makten.

I samtalen diskuterer de også hvorfor Sverigedemokraterna gikk tilbake, hvordan Socialdemokraterna har mistet mange tradisjonelle industriarbeidere til SD, og hvilken betydning innvandring og demografiske endringer har fått for svensk politikk.

Blomgren mener stemmer fra velgere med bakgrunn fra Midtøsten ble avgjørende for valgutfallet, og mener de borgerlige partiene står overfor en stor utfordring dersom de ikke klarer å vinne flere av de «nye svenskene».

De snakker også om fremtiden for svensk kjernekraft, konflikten mellom by og land og fremveksten av Norrlandspartiet, som Blomgren mener kan være begynnelsen på et svensk distriktsopprør.

Kan Sverige få en blå regjering til tross for rødt flertall? Og er svensk politikk i ferd med å bli grunnleggende forandret?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole sliter med fallende leseferdigheter og stadig større forskjeller mellom elevene. Hvordan havnet vi her – og hva må gjøres for å snu utviklingen?

I denne episoden møter Ole Asbjørn Ness lektor og fylkesleder i Norsk Lektorlag Martin Farstad Jenssen og Frps skolepolitiske talsperson Simen Velle.

Jenssen mener de svake resultatene ikke kommer som noe sjokk for lærerne. Han hevder at norsk skole over lang tid har beveget seg i feil retning, og mener både pedagogikken, lærerutdanningene og Utdanningsdirektoratets rolle må granskes grundigere.

Velle mener situasjonen krever handling nå. Han ønsker mer nivådeling, intensivopplæring for elever som har falt bakpå og større oppmerksomhet om lesing, skriving og regning.

De diskuterer blant annet:

– Hvorfor så mange elever sliter med å lese
– Om norsk skole har blitt for opptatt av tilpasning
– Nivådeling og oppfølging av både svake og sterke elever
– Skjermbruk og konsentrasjon
– Utdanningsdirektoratets rolle
– Om pedagogikken bygger på forskning som faktisk virker
– Lærerens autoritet i klasserommet
– Rekrutteringen til lærerutdanningen
– Om skoledagen burde bli kortere og mer intensiv

Jenssen mener problemene er så alvorlige at Norge, satt på spissen, har «skuslet bort en generasjon».

Samtidig mener både han og Velle at utviklingen fortsatt kan snus – dersom norsk skole tør å gjøre grunnleggende endringer.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Norge brukt oljerikdommen på feil måte?

Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1, er tilbake hos Ole Asbjørn Ness for en bred samtale om norsk økonomi – og hun mener flere varsellamper blinker.

Holvik mener Norge over tid har bygget opp en stadig større offentlig sektor, samtidig som produktivitetsveksten og den underliggende konkurransekraften er blitt svekket. Oljeformuen har gjort det mulig å utsette vanskelige prioriteringer, mens en svak krone lenge har skjult deler av problemet.

Hun stiller også spørsmål ved hvor effektivt rentevåpenet egentlig er når stadig større deler av økonomien er skjermet fra renteøkninger. En ny renteøkning kan, advarer hun, ramme boligbyggingen og andre rentesensitive deler av privat sektor svært hardt.

I samtalen diskuterer Holvik og Ness også hvorfor hun mener Norge bør lære av Sverige, hvordan produktiviteten i offentlig sektor måles, hvorfor USAs enorme statsgjeld kan påvirke norske låntagere – og hva norsk politikk kan lære av arbeidsmoralen og industrikulturen på Vestlandet.

Til tross for bekymringene er Holvik optimist: Kunstig intelligens og ny teknologi kan gi Norge enorme muligheter dersom ressursene brukes bedre og vilkårene for næringslivet forbedres.

– Hvis vi legger til rette for at Norge skal bli like suksessrik på rammevilkår som Sverige, så tror jeg vi kan få en boom.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tirsdag formiddag rykket PST og Kripos inn på Fornebu. Telenor – selskapet der den norske stat eier over halvparten av aksjene – er siktet for medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten. Begrepet er hentet fra oppgjøret i Nürnberg. Og ifølge dagens gjest kommer siktelsen ikke som noen overraskelse for dem som sitter i regjeringskontorene. Den kommer fem år for sent.

Nicolai Prydz er menneskerettighetsaktivist og forfatter av «Forrådt av Norge», boken som med over 400 kildehenvisninger la frem det få ville høre da den kom i fjor sommer: at Telenor Myanmar etter militærkuppet i 2021 gang på gang utleverte kundedata til juntaen, mens regimet arresterte, torturerte og henrettet sine motstandere. NRK dokumenterte siden at minst 1300 kunder fikk trafikkdataene sine utlevert eller telefonen sperret – navn, adresser, samtalelogger, siste kjente oppholdssted. Én av dem var Aung San Suu Kyi.

Prydz kjente én han mener dataene kostet livet. Ko Jimmy, demokratiforkjemperen som lå i dekning i Yangon, ble sporet opp, dømt til døden og hengt i juli 2022. Han brukte Telenor-abonnement helt til han ble arrestert, fastholder Prydz.

Det ubehagelige er ikke kuppet. Det er alt som skjedde etterpå, i Oslo. Sommeren 2021 klaget 474 organisasjoner Telenor inn for norske myndigheter. Lagdommer Hanne Sophie Greve, tidligere dommer i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg, skrev til Støre og advarte om nettopp medvirkning til forbrytelser mot menneskeheten – et brev hun sier hun aldri fikk svar på. Utenriksdepartementet anmeldte til slutt statens eget selskap i 2023, for ulovlig overføring av overvåkningsutstyr. PST henla saken. Offentligheten fikk vite det to år senere.

Hvem visste hva, og når? Prydz går gjennom navnene: Solberg, Søreide og Nybø før valget, Støre, Vestre og Huitfeldt etter. NRK har kartlagt tyve møter mellom næringsministeren og Telenor etter kuppet. Prydz siterer Grunnlovens paragraf 92 – ordet er «skal», ikke «kan» – og lander på et ord ingen i regjeringskvartalet vil høre.

Underveis: hva overvåkningsutstyret som fulgte med på kjøpet faktisk kan gjøre, og hvorfor mannen som ledet Telenor Myanmar gjennom kuppet i dag sitter i konsernledelsen.

Ingen enkeltpersoner er siktet. Men fangenes dilemma, sier Prydz, begynner i kveld: Hvem snakker først?

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Norsk skole leverer stadig svakere resultater. Er problemet progressiv pedagogikk og et system som har sviktet – eller er mye av det skolen lærer bort i ferd med å bli utdatert av kunstig intelligens?

I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness de svake skoleresultatene, betydningen av lesing og hvordan KI kan forsterke forskjellene mellom dem som har kunnskap og dem som ikke har det.

De ser også nærmere på det svenske valget. Har Sverige gjennomgått en politisk realitetsorientering – eller gjør den demografiske utviklingen det stadig vanskeligere for høyresiden å vinne valg?

I Midtøsten er maktbalansen i rask endring. Houthiene legger press på Saudi-Arabia, viktige olje- og transportruter er utsatt, og USA virker mindre villig til å rydde opp for sine tradisjonelle allierte. Ness spør om en krig som skulle svekke Iran i stedet kan ende med å destabilisere Saudi-Arabia.

Lurås mener samtidig Russland nå vil rette stadig mer av krigføringen mot Ukrainas livslinjer fra Vesten – jernbane, havner og forsyningslinjer fra Polen, Slovakia og Romania.

I tillegg diskuteres stigende olje- og dieselpriser, renter, norsk energipolitikk og det Ness omtaler som «Bizarro-verden».

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Influensa og woke har mer til felles enn du tror. Begge følger samme kurve: Smitten sprer seg, når en topp, og dør ut når nok mennesker er blitt immune. Det er i hvert fall regnestykket til Trond Andresen.

Andresen er kybernetiker – kybernetikk er læren om styring og tilbakekobling, slik en termostat skrur ovnen opp og ned etter temperaturen i rommet – og har brukt et yrkesliv ved NTNU på matematiske modeller av alt fra fly til kraftsystemer. De samme modellene brukes på epidemier. I denne samtalen bruker han dem på bølgen som skylte over Vesten fra rundt 2014: Black Lives Matter, MeToo, transdebatten, klimaopprøret og det han kaller innvandringsromantikken. Alt dette er, slik han leser det, én epidemi med flere varianter.

Poenget hans er ikke at sakene var dårlige. Tvert imot: Kampen mot rasisme, kvinneundertrykking og forakt for homofile var prisverdig. Men bølgen muterte. Idealistene ble organisasjoner, organisasjonene fikk statsstøtte, og til slutt ble bevegelsen en slags statsreligion – med lover som regulerer hva du kan si, og et språk der «mor» blir «fødeforelder». Der kirken en gang tuktet folket, mener Andresen, gjør woke jobben for dagens makthavere.

Så kommer det virkelig ubehagelige spørsmålet: Hvem tjener på å holde smitten i live? Andresen peker på storkapitalen. Konsernene forsto, hevder han, at en befolkning som krangler om kjønn og flagg, ikke krangler om penger og makt. Slik ble kulturkrigen finansiert.

Her skiller gjest og vert lag. Andresen ser tegn på immunitet: Næringslivet forlater regnbueflagget, «defund the police» er dødt, og folk er rett og slett møkkalei. Ness ser et virus som muterer og finner nye former – kravet om å tøyle sosiale medier er det siste.

Underveis: Solsjenitsyns fortelling om mannen som sluttet å klappe for Stalin, hvorfor teknologene aldri ble smittet, hva Amos Oz visste om fanatikere, og hvorfor en venstreradikaler og en høyreliberalist plutselig er enige om det meste.

Er woke over, eller bare i dvale? Andresen og Ness svarer ulikt. Men neste gang alle rundt deg reiser seg for å klappe, vet du hva du skal gjøre.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Nils August Andresen har viet femten år til å advare mot autoritær populisme. Denne uken havnet han selv på anklagebenken, beskyldt for å normalisere og bagatellisere høyreekstremisme. Forbrytelsen: På Politisk kvarter kalte han et utsagn fra Sverigedemokraternas Jimmie Åkesson «problematisk» i stedet for «høyreekstremt».

Andresen, ansvarlig redaktør i Minerva, kommer til Ness rett fra oppgjøret med LOs Jonas Bals og MDGs Eivind Trædal — de to han selv har døpt «lakmusgrevlinger». Uttrykket krever en forklaring, og den kommer. En lakmustest avslører om en væske er sur eller basisk. I norsk debatt avslører den om du er et godt menneske: Sier du det riktige ordet på P2, er du innenfor. Sier du det ikke, avlyses resten av samtalen.

Ness og Andresen deler diagnosen, men er uenige om kuren. Andresen vil snakke med alle, også dem som kaller ham medløper. Ness mener det er bortkastet tid. Under krangelen ligger et tall ingen linjedommer vil ta i: Halvparten av befolkningen mener innvandring truer vår nasjonale egenart. Hva skjer med et demokrati der bekymringen finnes hos halve folket, men bare ytre høyre får sette ord på den?

Så skifter samtalen spor — til kongen. Ness er republikaner av gammel overbevisning, og har nettopp gjennomlevd tolv dager med forordnet landesorg der politisk debatt ble avlyst, mens avgiftene gikk opp som planlagt. Andresen har et forsvar for monarkiet som ikke handler om tradisjon, men om hva et valg gjør med det som skal samle oss. Og Ness har funnet det sterkeste argumentet mot sin egen sak. Det heter Thorbjørn Jagland.

Til slutt: Ine Eriksen Søreide etter snart syv måneder som Høyre-leder. «Ine-prisen» — Nettavisens navn på pumpeprisen — er blitt et begrep, oljeprisen ligger over 100 dollar, og Høyre var selv med på å sette utløpsdatoen på avgiftskuttet partiet nå nekter å forlenge. Andresen mener spørsmålet er større enn dieselen: Når staten tjener milliarder på de samme prisene som svir ved pumpa, hvem eier egentlig pengene?

Andresen gir Søreide terningkast. Ness gir Andresen medlemskap i en klubb han aldri søkte om å bli med i.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor alvorlig kan energikrisen bli – og er Vesten bedre rustet enn pessimistene tror?

Ole Asbjørn Ness har med seg sjeføkonom Harald Magnus Andreassen, forvalter Trond Omdal og Helge Lurås til en bred samtale om olje, gass, renter, statsgjeld, Ukraina, Kina og kunstig intelligens.

Omdal advarer om at dieselmarkedet kan bli den store utfordringen dersom mindre olje kommer gjennom Hormuz og Saudi-Arabias alternative eksportveier forblir rammet. Han mener både olje- og gassprisene kan stige videre, og diskuterer hvor høye norske pumpepriser kan bli.

Andreassen mener samtidig at mye av krisestemningen rundt renter og vestlige økonomier er overdrevet. Rentenivåene er historisk sett ikke ekstreme, og han mener statsfinansene i de fleste europeiske land er håndterbare.

Lurås tegner et mer pessimistisk bilde. Han mener Vesten er inne i et paradigmeskifte der den relative makten svekkes, Kina styrker sin industrielle posisjon og demokratiske samfunn kan få problemer med å gjennomføre nødvendige, men upopulære reformer.

Panelet diskuterer også Russlands strategi i Ukraina, risikoen for en svært vanskelig vinter for ukrainerne og hvordan KI kan påvirke konkurransen mellom Kina, Europa og USA.

En samtale om energi, penger, krig – og en verdensorden i endring.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Når Norges Bank setter opp renta, blir rørleggeren din dyrere. Ikke billigere. Slik virker norsk økonomi, hevder gjesten.

Jan Ludvig Andreassen, sjeføkonom i Eika Gruppen – alliansen av lokale sparebanker – med fortid i Norges Bank, DnB og Alfred Berg, har i årevis hevdet at rentevåpenet er blitt sløvt: sentralbankens evne til å bremse prisveksten ved å gjøre lån dyrere. Nå mener han tallene gir ham rett. Prisveksten er 3,3 prosent, styringsrenta 4,25 mot 2,5 i eurosonen.

Likevel biter det ikke.

Andreassens forklaring: Nordmenn låner lite og sitter på store innskudd. Den marginale arbeidskraften – de som ryker først når det butter – er utlendinger med høy produktivitet og lav lønn. Når polakken drar hjem, må håndverkeren sette opp prisen. Og høy rente over tid tørker ut investeringene som skulle gitt oss produktivitetsvekst.

Men det er krigen som gjør samtalen alvorlig. Hormuzstredet er strupt, og verden tapper lagrene for millioner av fat om dagen. Denne uken tok houthiene havnebyen Mokka ved Bab el-Mandeb, munningen til Rødehavet – det andre nåløyet saudisk olje må gjennom. Trump sier krigen først ender etter mellomvalget 3. november. Og en detalj Andreassen mener få har tenkt over: Gjennom Hormuz sendes nå bare råolje, fordi diesel og bensin er for lettantennelig. Det er dieselen som forsvinner – og blir dyr. Hans anslag for pumpeprisen før jul er ikke for sarte sjeler.

Derfra går det rett mot Norges Bank. Fire prosent inflasjon til jul, spår han, drevet av flyreiser og grønnsaker som fraktes på diesel. Et tilbudssidesjokk, altså dyrere varer uten at noen har fått mer å rutte med. Lønnstakerne har ingen skyld. Likevel frykter han at rentekomiteen stirrer på månedstall og hever renta – midt i en krig.

Underveis: hvorfor Alan Greenspan senket renta etter 11. september 2001, mens dagens sentralbanksjefer bare tenker på å heve. Hva Eikas lokalbanker melder fra kysten. Og hvorfor Andreassen mener Arnulf Øverlands mest kjente advarsel nå gjelder finansdepartementet og Norges Bank.

Samtalen er tatt opp på dagen 25 år etter 9/11. Andreassen mener brettet alt har veltet, og at komiteen sitter og stirrer på brikkene. Om de ser det før rentemøtet 24. september, er et annet spørsmål.

See omnystudio.com/listener for privacy information.

Tidligere FpU-leder Lars Løvold gjester Ole Asbjørn Ness for å snakke ut om varslingssaken som førte til at han gikk av som leder.

Løvold avviser at han forsøkte å forføre den 17 år gamle partikollegaen som varslet om meldinger hun opplevde som upassende. Samtidig erkjenner han at meldingene kunne misforstås, og forteller at han har beklaget direkte til varsleren.

I samtalen legger han frem sin versjon av de omtalte «sovemeldingene». Ifølge Løvold handlet tilbudet om å sove på sofaen om at han var bekymret for at den mindreårige jenta hadde havnet på et nachspiel med eldre og delvis ukjente menn.

Men Løvold retter også et kraftig angrep mot TV 2s dekning av saken.

Han hevder blant annet at TV 2 unnlot å vise meldinger som ga viktig kontekst, presset unge FpU-medlemmer til å svare på spørsmål, kontaktet foreldre og søsken og gjennom sin egen jakt på kilder bidro til å spre ryktene rundt saken.

– De har hatt trakasserende og truende atferd, sier Løvold.

Han forklarer også hvorfor han nektet å snakke med TV 2, og mener saken burde vært behandlet internt før den eventuelt ble en offentlig mediesak.

Ole Asbjørn Ness utfordrer Løvold på meldingene, lederansvaret, aldersforskjellen, TV 2-kritikken og spørsmålet om han selv kunne ha håndtert saken annerledes.

See omnystudio.com/listener for privacy information.