Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: ⁠ 115 - De første menneskene i Norge – Lær norsk nå (laernorsknaa.com)

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: ⁠114 - Norske dataspill – Lær norsk nå (laernorsknaa.com) ⁠

Nettsider for dataspill på norsk:

Gamer.no

Spill.no

Podkaster for dataspill på norsk: NerdelandslagetSpill.podSpillradioen

Norskappen App Store: Norskappen on the App Store (apple.com) Norskappen Google Play (Android): Norskappen - Apps on Google Play

Nettsida til Martin: A collection of all Norwegian Learning Resources

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/31-tyske-laneord-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I dag skal vi snakke om tyske låneord på norsk. Tysk og norsk er to språk som ligner ganske mye på hverandre; de er for eksempel i samme språkgrein, den germanske. I tillegg ligger ikke Norge og Tyskland så veldig langt i fra hverandre. Dette var grunnen til at mange tyske handelsfolk reiste opp til Norge for å kjøpe og selge varer. Mange av de tyske låneorda på norsk kommer fra disse handelsmennene eller via dansk. Som dere kanskje vet var Norge lenge i en union med Danmark. Danmark grenser til Tyskland og tok da inn mange tyske låneord. Ettersom dansk blei skriftspråket i Norge, altså det språket vi skreiv på, var det mange tyske ord som spredde seg fra dansk til norsk.

De aller fleste tyske låneordene på norsk kommer fra nedertysk. Dette kalles også for lavtysk eller platt-tysk. Dette var slik de snakka i den nordlige delen av Tyskland, for eksempel i Hamburg. Så mye som 30% av norske dagligord kommer faktisk fra nedertysk. Dagligord er ord man bruker til vanlig i dagligtalen. Nedertysk blei aldri gjort om til et skriftspråk. Man kan altså ikke lese eller skrive nedertysk. Standard tysk eller skrevet tysk er av den såkalte høytyske varianten. Nedertysk er altså ikke det samme som tysk. I dag snakker ca. 2,5 millioner folk nedertysk, altså en ganske liten del av befolkningen i Tyskland.

Det var størst kontakt mellom norsk og nedertysk gjennom tyske handelsfolk i Hansaforbundet på midten av 1300-tallet og 1400-tallet. Altså ganske lenge siden. Hansaforbundet var en organisasjon av nordlige tyske handelsbyer som handla mye i Nordsjøen og Østersjøen med land som Sverige, England, Norge, Danmark og til og med litt i Russland. I Norge var Hansaforbundet spesielt stort i Bergen som da var hovedstaden og den største byen i Norge. De hadde for eksempel et eget område i byen der de eide fabrikker, handelshus og lignende. Det var først på midten av 1500-tallet at de tyske kjøpmennene og håndverkerne i Bergen ble en del av det norske borgersamfunnet; de ble assimilert i den norske kulturen. Størsteparten av tyske låneord komme altså derfor fra nedertysk fra denne perioden (ca. 1400-tallet).

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/30-nynorsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I Noreg har me to skriftstandardarar: Nynorsk og bokmål. For mange som byrjar å læra norsk kan nok dette vera litt forvirrande; er det to forskjellige språk? Er det to ulike dialekter? Kva er det folk i Noreg eigentleg snakkar? Kva for ein bør eg læra meg? De hugsar sikkert sjølv korleis det var å skulle byrja å læra norsk for så å finna ut kva nynorsk og bokmål var. Det aller vanlegaste for folk som lærar norsk er å læra seg bokmål. Derfor tenkte eg at me kunne sjå litt nærmare på skilnadane på dei to skriftspråka, spesielt med fokus på nynorsk.

La oss byrja med å svara på nokre av dei fundamentale, grunnleggjande spørsmåla om dei to skriftspråka.

Er det forskjellige språk? Nei. Nynorsk og bokmål er to ulike skriftstandardar av same språk. Dette vil seie at båe nynorsk og bokmål er like mykje norsk. Skilnaden mellom dei har meir med historia til språkutviklinga i Noreg å gjera. For å samanlikna med eit anna språk, kan ein seie at nynorsk og bokmål er som om det skulle ha vore to ulike måtar å skriva tysk på: Ein tysk som likna meir på slik dei snakkar i sør-Tyskland og ein annan som liknar meir på slik dei snakkar i nord-Tyskland.

Så dette tar meg til neste spørsmål: Er det to ulike dialekter? Nei. Nynorsk og bokmål er skriftstandardar; det er måtar å skriva norsk på. Folk har si eiga dialekt som kan likna på eit av skriftspråka, men det er ingen som seier at dei snakkar nynorsk eller bokmål. Me snakkar dialekt. Så sjølv om mange på austlandet, særleg rundt Oslo, snakkar ganske likt bokmål, er det nokre skilnadar.

Og dette svarer også på det neste spørsmålet: Kva er det folk i Noreg snakkar? Me snakkar ikkje eit av skriftspråka; me snakkar dialekt.

Men kva for eit av skriftspråka blir mest brukt i Noreg? Bokmål er mykje vanlegare og større enn nynorsk. Ca. 85-90% av norske skuleelevar har bokmål som sitt hovudskriftmål. Dette vil seie at berre 10-15% av nordmenn har nynorsk som hovudmål. Altså er det 500 000 til 750 000 i Noreg som har nynorsk som sitt hovudmål, medan dei andre har bokmål. Dette er også grunnen til at dei aller fleste som lærar norsk lærar seg bokmål. Likevel er det ikkje slik at nynorsk ikkje blir brukt. NRK, den norske statsavisa og TV-kanalen, bruker båe nynorsk og bokmål. I tillegg finnes det fleire forfattarar i Noreg som skriv på nynorsk. Sjølv om nynorsk er mindre enn bokmål, er det mange som brukar det og er glad i nynorsk.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/29-globalisering/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg kan kjøpe en Apple smarttelefon, designet i California og satt sammen i Kina, i mitt eget hjem. I løpet av noen få dager blir telefonen sendt direkte til postkassen min. I butikken kan jeg kjøpe epler fra Spania og appelsiner fra Israel. På internett kan jeg snakke med folk som bor mange tusen kilometer borte. Hver dag er jeg på en eller annen måte knytta til den større verden. Jeg kjøper ting fra andre steder, jeg leser nyheter om verden, jeg ser filmer fra USA, Spania, Sør-Korea, jeg hører på musikk fra Tyskland. Alt dette er knyttet til det vi kaller globalisering. Men hva er egentlig globalisering? En definisjon av globalisering er at det er alle måtene vi er nærere knyttet sammen i et slags globalt nettverk. Hele verden er nærere knyttet sammen.

Jeg er født på 1990-tallet. Det betyr at jeg bare kjenner til denne globaliserte verden vi lever i nå i dag. Jeg kan ikke huske en verden uten internett eller datamaskiner. Jeg gikk på barneskolen da den første Iphonen kom i 2007. Hele livet mitt har jeg vært ganske nært knytet til en større verden. Allerede som 10åring spilte jeg et online spill som heter Runescape som knyttet meg til brukere fra hele verden. Slik kunne jeg snakke med folk fra USA, Canada, Tyskland og Storbritannia. Hvordan kunne jeg snakke med dem? Jo, ved å skrive til dem på engelsk. Vi hadde alle et felles språk til og med som vi kunne kommunisere på. Engelsk har blitt et slags verdensspråk. Dette gjør det derfor vanskelig for meg å sette meg inn i hvordan det var før man hadde tilgang til hele verden bare ved å trykke på noen knapper. Tenk det! Det eneste du trenger er en datamaskin eller en mobil, og du har tilgang til informasjon, underholdning og folk fra hele verden.

For min del, tar jeg derfor ofte denne globaliserte verden for gitt. At jeg tar det for gitt betyr at jeg anser noe som så selvsagt at jeg knapt tenker over det. Jeg har hele livet mitt levd i globaliseringen, og en verden der alle er knyttet sammen er det eneste jeg selv har opplevd. Likevel har det ikke alltid vært slik, og det kan være viktig å reflektere litt over. Verden har ikke alltid vært slik vi kjenner den som i dag. Faktisk er denne verden ganske unik i en historisk sammenheng. Mennesker, land, regioner og kulturer har aldri vært så nært knyttet sammen som de er i dag. Vi lever i en helt unik verden.

Til og med ordet «globalisering» er faktisk ganske nytt. Før blei det bare brukt av enkelte få økonomer i veldig spesifikke, spesialiserte emner. Folk flest hadde ikke hørt om begrepet «globalisering» før på 1990-tallet. Det var først på 1990-tallet, da jeg blei født, at ordet virkelig begynte å bli brukt. Faktisk eksploderte bruken av ordet globalisering. I dag kan du knapt lese en artikkel om verdensøkonomi uten å komme borti ordet globalisering. Ordet er overalt, ikke bare i økonomi. Det har blitt en del av vårt moderne ordforråd, vokabular. Og det er lett å se hvorfor globalisering tok av. At noe «tar av» betyr at det plutselig blir veldig stort og populært eller kjent. Ordet «globalisering» ga oss et ord som kan beskrive vår egen periode. På 1500-tallet kalte de sin egen periode for renessanse, gjenfødelse. 1800-tallet er kjent som begynnelsen av industrialiseringen. Men hva skal vi kalle vår egen tidsalder?

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Transkripsjon/teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/28-sommertid/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Antall soltimer varierer mye fra vinteren til sommeren her i Norge; det er svært mørkt på vinteren og lyst på sommeren. Nå som det er seinsommer, dersom du hører på denne episoden når den kommer ut, går vi mot høst og kortere dager. Etter hvert nå vil det bli mindre og mindre sollys. I oktober kommer vi til å skru klokka tilbake en time slik at vi får det som heter normaltid igjen. I Norge har vi normaltid på vinteren, men når våren kommer skrur vi klokka fram en time. Det som er klokka tre på vinteren blir da klokka fire på sommeren. Mange andre land i verden har også ulik vintertid og sommerstid, men hvorfor stiller vi klokka egentlig?

Sommerstid er nært knyttet til det industrielle samfunn der vi typisk er på jobb fra et tidspunkt og går på et bestemt tidspunkt, for eksempel fra ni til fem. Slik var det ikke før. Før var det langt flere som var bønder. Bønder jobba i større grad i takt med lengden på dagene og årstidene; når man bør plante og høste er gjerne avhengig av sollys, vær og temperatur, og da har klokkeslett mindre å si. Ved den industrielle revolusjonen på 1800-tallet, begynte mange å arbeide i fabrikker der de jobba ved faste tidspunkt hver dag. Sommertid er altså et ganske moderne fenomen. George Hudson fra New Zealand var den første som foreslo at man burde ta i bruk sommertid i 1895. Han ønska å innføre sommertid for å få mer lys etter arbeid på våren og sommeren. Han mente også at mange sov bort mange sollystimer på sommeren ettersom sola stod opp tidligere og tidligere. Hvorfor ikke da flytte klokka fram en time slik at kveldene ble lysere?

Det var flere som blei interesserte i sommertid etter at George Hudson hadde kommet med sin ide i 1895. William Willet var en av de som støtta sommertid ettersom han da kunne spille golf lenger på kvelden. Faktisk jobbet Willet for innførelsen av sommertid i Storbritannia fram til han døde i 1915. Likevel var det først under første verdenskrig at hele land begynte å innføre sommertid. Først ute var Tyskland som innførte sommertid  på våren 1916. På dette tidspunktet hadde de allerede kjempa krigen i to år, og kull begynte å bli en sjeldnere ressurs. Mange maskiner, industrier og kjøretøy brukte kull som energikilde under første verdenskrig, i tillegg til at det kunne brukes til opplysning og varme. Når det begynte å bli mangel på kull i Tyskland, innførte man sommertid for å få mer sollys på kvelden. Mange trodde at man slik kunne spare energi ved å få flere soltimer. Storbritannia innførte sommertid bare en måned etter Tyskland. USA endra ikke tida på dette tidspunktet ettersom de ennå ikke var med i krigen; de endra til sommertid i 1918, det siste året av første verdenskrig.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com 

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/27-g-kraft/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hva skjer med kroppen når man akselerer? Bare se for dere en berg og dalbane i en fornøyelsespark. Du setter deg i berg og dalbanen og den suser av sted. Den går rundt, svinger, stopper og øker igjen. Disse fartsendringene, kalt for akselerasjon eller de-akselerasjon avhengig av om man øker hastigheten eller minker den, kjennes veldig godt på kroppen. Når jeg tar berg og dalbaner kjenner jeg det langt nedi magen og får en følelse som er både litt ubehagelig og god. Jeg kjenner at blodet strømmer fram og tilbake og blir tvunget rundt omkring i kroppen ettersom vi øker eller minker farten. Det er dette som kalles for g-kraft. Disse kreftene virker alltid på oss når vi er på jorda, men de kan øke ved at man akselerer for eksempel i en berg og dalbane, et fly, en bil eller hva det enn skulle være.

Når vi er på overflata av jorda virker 1-g på oss. Dette er jordas gravitasjon som presser oss nedover. Dette er altså normaltilstanden.  Denne kraften bestemmer også hvor mye vi veier. Ved 1-g veier vi det vi normalt gjør. Dersom man opplever en akselerasjon, vil g-kreftene øke. Da vil også vekten vår kjenner tyngre ut. For eksempel er vi tre ganger tyngre ved 3-g; kroppen kjennes tre ganger tyngre ut. Dette betyr at om man veier 70kg ved 1-g, vil man veie 140kg ved 2-g og hele 210kg ved 3-g. Ettersom g-kraften øker vil det bli vanskeligere og vanskeligere å bevege seg og puste . G-kraft kan også gå nedover. På månen er for eksempel g-kraften mye mindre fordi månen er mindre enn jorda. Faktisk veier man bare 16,5% av det man ville gjort på jorda. En person på 70kg ville på månen ha veid bare 11,5kg! Dette er grunnen til at astronautene på månen kunne hoppe så høyt og langt. Ved 0-g, som man kan oppleve uti verdensrommet, vil man være vektløs og bare flyte rundt.

G-kraft kan virke både horisontalt og vertikalt Altså, man kan oppleve g-kraft til sidene eller opp og ned. Mennesker tåler mye bedre g-kraft på sidene, horisontalt, enn opp og ned, vertikalt. I berg og dalbaner, på fly og i romraketter opplever man g-kraften som virket opp og ned, vertikalt, og som kroppen tåler dårligere.

Grunnen til at vi tåler g-kraft dårligere vertikalt er at blodet og væskene i kroppen blir tvunget opp til hodet eller ned mot beina. Negativ-g gjør at blodet presses oppover av g-kraften mot hodet. Allerede ved 2 til 3-g kan man besvime. Ved positiv vertikal g-kraft, altså at blodet presses nedover mot beina, vil det bli vanskeligere og vanskeligere for hjertet å pumpe blod rundt i kroppen. Dette gjør at hjertet må pumpe mye mer når g-kraften øker i vertikal retning nedover. Faktisk dobles blodtrykket ved 2-g og triples ved 3-g og så videre. Ved 4- til 5-g klarer ikke hjertet lenger å pumpe blod rundt om i kroppen; det er for tungt for kroppen. På dette tidspunktet vil man miste evnen til å se ettersom man ikke har nok blod i hodet. Når hjernen mister nok blodtilførsel, altså at hjertet ikke lenger klarer å pumpe nok blod oppover, vil man besvime. Dersom g-kraften er stor nok og varer lenge nok vil man til slutt dø.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/26-religion-i-noreg/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Historisk sett har Noreg vert eit kristent land. Dette skjedde rundt år 1000 då kristendommen kom til Noreg, noko som var ganske seint samanlikna med mange andre europeiske land. For eksempel vart England kristna allereie tidleg på 600-talet, 400år før Noreg. Før Noreg var kristna var det den norrøne religionen som dominerte i Skandinavia og Norden. Dette tyder at dei trudde på Odin, Tor, Loke, Frøya og dei andre norrøne gudane. Religionen var sentrert rundt ofring av dyr, altså at ein drep dyr for å æra eller tilbe gudane. Denne religionen var også det ein kallar for polyteistisk som vil sei at dei trudde på fleire gudar. Kristendommen er derimot monoteistisk og førde til fleire store endringar i Noreg. Blant anna blei fleire kyrkjer bygd rundt omkring i landet, og særleg kjende er dei gamle stavkyrkjene bygde i tre og Nidarosdomen, dei einaste katedralen i Noreg.

Kristendommen har vore den største religionen i Noreg i 1000år no, men det har ikkje alltid vore den same forma for kristendom. Då kristendommen kom til Noreg i år 1000, var det den katolske varianten. Altså blei Noreg eit katolsk land saman med største parten av Vest-Europa. Dette endra seg då Martin Luther starta det som har blitt kalla for reformasjonen på 1500-talet. På denne tida var det ein dansk konge som herska over Noreg, Christian III av Danmark-Noreg. Denne kongen omvende seg til den nye kristendommen, den Lutherske protestantiske kristendommen. Å omvende seg betyr å skifta religion. Då kongen skifta religion, måtte også folk i Noreg og Danmark gjera det same. Sidan den gong har den Lutherske protestantiske kristendommen vore den største religionen i Noreg.

Fram til 2012 var den Lutherske protestantiske religionen den offisielle statsreligionen i Noreg. Dette blei skriven inn i grunnlova vor frå 1814. All pengestøtte og finansiering til den Norsk-Lutherske kyrkja kom difor ifrå staten. Ein hadde eit eige departement, Kyrkje- og kulturdepartementet, som blant anna hadde ansvaret for den norske statskyrkja. I 2012 blei ein grunnlovsendring vedteken av Stortinget, nasjonalforsamlinga i Noreg. Frå 2012 av var ikkje den Norsk-Lutherske kyrkja lenger statskyrkja i Noreg. No hadde ikkje Noreg lenger ein offisiell religion. Likevel er framleis den Norsk-Lutherske kyrkja, ofte berre kalla for «Den norske kyrke», den største religionen i Noreg.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/25-hvorfor-laere-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hvorfor lære norsk? Hvorfor lære et språk som bare blir snakket av fem millioner mennesker? Hvorfor lære et språk der alle kan engelsk? Disse spørsmålene har du nok utvilsomt stilt deg selv til tider. I begynnelser når man lærer et språk er alt gøy, spennende og nytt. Motivasjonen er på topp og man gleder seg til å fortsette å lære språket. I tillegg føles det ut som framgangen kommer så kjapt – det føles ut som man forbedrer seg hver dag. Denne fasen, la oss kalle det for forelskelsesfasen, varer ikke lenge. Jeg har selv kjent på denne følelsen av å være tiltrukket av et språk, gjerne fordi det høres kult ut. Likevel varer ikke denne første fasen veldig lenge – noen dager eller maks noen uker. Hva er det som får noen til å fortsette?

Ettersom dere hører på denne podcasten antar jeg at dere allerede har nådd et ganske høyt nivå i norsk. Da lurer jeg på, hvorfor lærer dere norsk? Hva er det som har fått dere til å komme så langt i norsklæringen? Hva er motivasjonen deres for å lære norsk? I denne episoden tenkte jeg vi kunne gå igjennom noen generelle grunner til å lære norsk. Kanskje det kan hjelpe dere å bli forelsket i språket på nytt igjen? Uansett kan det være motiverende å høre for dere som allerede kan en god del om norsk. Likevel er dette bare generelle grunner. De beste grunnene kommer fra individene, fra det personlige, altså, fra dere! Men la oss sette i gang og se på noen generelle grunner til å lære norsk.

For å bo i Norge

Mange vil si at norsk egentlig ikke er et nyttig språk å lære. Det er få som snakker norsk, bare fem millioner. Jeg vil tro det er veldig få bedrifter og selskaper som ser spesifikt etter personer som kan norsk, slik det kanskje er for kinesisk eller spansk. Personlig synes jeg derimot at å lære et språk bare på grunn av at det er mange som snakker det er en ganske dårlig grunn til å lære det. For min del handler språklæring om interesse for kulturen og språket. Likevel finnes det en veldig god grunn til å lære norsk som handler om dens nytteverdi, altså hvor nyttig språket er. Dersom du har tenkt eller allerede bor i Norge, er det helt nødvendig at du lærer norsk!

Noen tenker kanskje at siden nordmenn kan engelsk, kan de bare bruke det. Da slipper de å lære seg norsk! Dette vil være å gjøre seg selv en bjørnetjeneste. Å gjøre noen en bjørnetjeneste vil si at man gjør noe med velmente intensjoner, men at resultatet blir noe negativt. Å ikke lære norsk dersom man skal bo i Norge er en dårlig idé. Det stemmer at de fleste i Norge kan snakke engelsk, men det er langt ifra alle som er komfortable med å snakke engelsk. Å snakke andre språk kan være skremmende, noe du selv sikkert har erfart. Det er lett å uttale noe feil, snakke med en tung aksent, gjøre grammatiske feil eller rett og slett ikke komme på et ord. Dette gjelder også for mange nordmenn som snakker engelsk.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Teskten til episoden: https://laernorsknaa.com/24-kjonnsforskjeller/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Et kromosom skiller menn og kvinner: Y kromosomet. Menn har et y kromosom, som alltid kommer fra far, og et x kromosom som alltid kommer fra mor. Kvinner har derimot to x kromosom, et fra hver forelder. Dette er grunnlaget for kjønnene i mennesker. I dag skal vi snakke om noen av forskjellene mellom kjønnene, og vi kommer til å dele dem inn i tre kategorier: Fysiologiske, psykologiske/kognitive og sosiale forskjeller.

Kjønnsforskjeller har vært og er svært viktige i mange kulturer og opp igjennom historien. Likevel er det viktig å understreke at menn og kvinner er likere enn de er ulike. I historien finnes det utallige eksempler på at antatte kjønnsforskjeller har blitt brukt til å gi fordel til et av dem, særlig mannen. For eksempel fikk ikke kvinner studere på universiteter eller stemme i valg på grunn av at man på den tiden antok at kvinner var mer impulsive og følelsesstyrte enn menn. Kvinner gikk etter følelser mens menn var rasjonelle. I den tiden var det derfor logisk at kvinner burde være i hjemmet og passe barn, ettersom det var det de var egnet til. Slik var kjønnsforskjellene. Selvsagt stemmer ikke dette, og det er derfor vi må være forsiktige med å si hva som skyldes medfødte kjønnsegenskaper og hva som bare er et resultat av samfunnet.

I dag kan man derimot gjerne se en motsatt tendens; kjønnsforskjeller blir trivialisert og glemt. Kanskje vi overkompenserer for tidligere samfunn? Før ble for mye tillagt kjønnsforskjeller, mens i dag har vi kanskje en tendens til å si at det ikke finnes kjønnsforskjeller. Kvinner og menn er mer eller mindre helt like, og alle forskjeller mellom dem er på grunn av samfunn og kultur. Kjønn blir dermed bare et identitetsspørsmål. Dette er å gå for langt den andre veien, nemlig å relativisere kjønnsforskjellene for mye. For det finnes faktisk kjønnsforskjeller som gjør at menn og kvinner tenker litt ulikt, oppfører seg litt forskjellig og fungerer litt annerledes. La oss nå gå over til å se litt nærmere på enkelte forskjeller mellom kjønnene. Vi begynner med å se på fysiologiske ulikheter mellom kjønnene.

Fysiologi

La oss starte med noen av de mest åpenbare forskjellene.

· Menn er i gjennomsnitt 15% tyngre enn kvinner. For eksempel er gjennomsnittsvekten for amerikanske menn over 20år på 86kg, mens det for amerikanske kvinner er på 74kg.

· I gjennomsnitt er kvinner lavere enn menn. Norske menn er i gjennomsnitt 179,74cm høye, mens norske kvinner er 165,56cm høye. Dette er en forskjell på litt over 14cm. Kjønnsforskjellen i høyde pleier å ligge på rundt 15cm. Likevel er norske kvinner i gjennomsnitt høyere enn indonesiske menn. Indonesiske menn er i gjennomsnitt bare 158cm, mens norske kvinner er 165,5cm. Høydeforskjeller har altså derfor også mye med hvor i verden man kommer fra.

· Kvinner har større hofter i forhold til midjen sammenlignet med menn. Kvinner har større hofter ettersom de kan føde unger.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/23-maraton

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om den legendariske distansen 42,195 kilometer, eller 26 miles og 385 yards om man ikke bruker det metriske systemet. Jeg snakker selvsagt om et maraton. Fra Sørpolen til Nordpolen, i Sahara ørkenen og i isen på Grønland. I dag avholdes maraton løp over hele verden. Man kan springe et maraton nesten uansett hvor i verden man skulle være. Det blir også stadig mer populært blant mer vanlige folke å løpe et maraton. Hva er det som får folk til å pine seg i time etter time? Hvorfor vil noen frivillig springe et maraton? Noen gjør det kanskje for å presse seg? For å vise at de klarer det. Andre har det som et personlig mål i løpet av livet. Jeg har selv løpt et maraton og kan si at det er grusomt tungt! Svette, blod og tårer, jeg opplevde alt. Men følelsen av å være ferdig etterpå var helt utrolig.

I år 490 f.Kr., altså for ca. 2500år siden, angrep perserne de greske bystatene. Perserne kom fra det som er dagens Iran, og hadde erobret enorme områder – det var nok det sterkeste imperiet i verden på dette tidspunktet. Det persiske riket holdt på å marsjere vestover i leting etter nytt land, og møtte da på de greske bystatene. De greske bystatene var mange greske byer som var spredd rundt omkring, men spesielt i dagens Hellas og Tyrkia, men det var også greske bystater i det som er dagens Spania og Italia. Disse bystatene hadde stor grad av autonomi. Det betyr at det styrte seg selv, altså at de hadde egne styrer og ledere som bestemte over byen uten at en høyere sentralmakt bestemte over dem. De sterkeste greske bystaten i denne perioden var Sparta og Athen.

I 490 f.Kr. ble Athen angrepet av perserne. Høydepunktet i konflikten mellom de greske bystatene og perserne var Athens kamp mot perserne i Slaget ved Maraton. Athenerne vant slaget og drev perserne tilbake – de måtte flykte tilbake til Iran. Athenerne hadde vunnet! Hva har dette med løpet maraton å gjøre? Vel, ifølge legenden løp et gresk sendebud helt ifra Maraton til Athen for å fortelle om seieren. Sendebudet hadde nettopp kjempet i slaget og må ha vært helt utslitt fra før av. Likevel sprang han hele distansen uten å stoppe. Det er ca. 40 km fra Maraton til Athen, noe som er grunnen til at et moderne maraton er på denne distansen. Da sendebudet kom til Athen, kom han til rådet som styrte byen. Han ropte «nenikēkamen», «vi har vunnet!», før han kollapset der han stod. Død. Kroppen hadde ikke tålt mer etter den store kraftanstrengelsen av å løpe et helt maraton så kjapt han klarte etter først å ha utkjempet et slag. Tenk å kjempe et helt slag i mange timer med rustning og sverd, til etterpå å løpe et maraton. Det er slitsomt nok å bare springe et maraton!

Dette er legenden bak løpet maraton, men det er en debatt om hvorvidt legenden er sann eller ikke. Den første gjengivelsen av legenden, som har overlevd, ble først skrevet ned 500år etter at slaget ble utkjempet. Herodot, en gresk historiker som skreiv om krigen mot perserne da det skjedde, nevner en budbringer som sprang fra Athen til Sparta for å spørre om hjelp. Likevel er det 240 kilometer, og ikke 40. Herodot skriver aldri om en budbringer som sprang fra Maraton til Athen. Sannsynligvis er nok historien bare en myte. Hvorfor skulle en mann springe til han døde for å fortelle byen at de hadde vunnet? Hæren kunne jo bare marsjere tilbake og fortelle det selv! I tillegg er det svært vanskelig å springe til man faller om. Sannsynligvis hadde løperen kollapset av utmattelse før han kunne ha sprunget seg i hjel, altså sprunget seg til døde.

Email: Laernorsknaa@gmail.com

tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/23-den-grone-revolusjonen/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Den grøne revolusjonen er nok ikkje lika kjent som for eksempel den industrielle revolusjonen, men den var veldig viktig for utviklinga av den moderne verda som me kjenner i dag. Den grøne revolusjonen har også blitt kalla for den tredje jordbruksrevolusjonen – den fyrste var byrjinga av jordbruket for 100 00år sidan, den andre var utviklinga av jordbruket i Storbritannia på 1700- og 1800-talet som effektiviserte det. Den tredje jordbruksrevolusjonen, også kalla den grøne revolusjonen, er namnet på moderniseringa av jordbruket i den fattigare delen av verda på 1950- og 60-talet. Til skilnad frå dei to førre jordbruksrevolusjonane, var ikkje denne avhengig av ny teknologi. I staden handla det om å spreie moderne jordbruksmetodar frå den rikare til den fattigare delen av verda. Den grøne revolusjonen var enormt viktig i å hindra svoltkatastrofar i den fattige delen av verda ettersom folkeveksten i denne staden av verda skaut fart.

Før me går djupare inn i den grøne revolusjonen, er det viktig at me blir kjende med ein brite kalla Malthus. Brite vil seie ein person frå Storbritannia. Malthus var ein engelsk økonom som levde frå 1766 til 1834. Han levde altså akkurat i byrjinga av den industrielle revolusjonen i Storbritannia. Det mest kjende verket hans er utan tvil boka hans «An Essay on the Principle of Population» frå 1798. Boka var frykteleg pessimistisk om den økonomsike veksten til Storbritannia i perioden. Han sa at ein auke i matproduksjonen kom til å forbetra levekåra, korleis folk levde, på kort sikt. Likevel ville matauke, i følgje Malthus, føra til folkeauke. Ettersom det blei fleire og fleire folk, ville levevilkåra bli dårlegare igjen. Dette blei kalla for Mathusfella. Malthus meinte også at folkeauka ville auka raskare enn auka i matproduksjonen. Ettersom det blei fleire og fleire folk på mindre og mindre mat, ville ein til slutt få ei eller fleire kriser som sjukdom, krig og svolt som ville tvinga folketalet tilbake igjen. Den engelske økonomen hadde altså ikkje eit veldig optimistisk syn på folkeauke.

Malthus si krise kom eigentleg aldri til England. Ettersom samfunnet blei industrialisert, auka matproduksjonen faktisk raskare enn folkeauka. Kanskje hadde den industrielle revolusjonen endra spelereglane? Likevel var det mange som var redde for den store folkeauka då me i 1960 nådde tre milliardar folk på jorda. I 1927 hadde verdas befolkning vore to milliardar. Det tyder at på berre 33år hadde folketalet auka med ein milliard. Og det mest skremmande var at folkeauka var på sitt høgast i akkurat denne perioden. Raskast var veksten i den fattigaste delen av verda. Mange var redde for at ein kom til å få ei Malthusisk krise ettersom dei fattigaste landa ikkje produserte nok mat til det aukande folketalet i landet. Kva ville skje dersom folkeauka berre auka endå meir? Kor mange ville det leva på jorda om 50år? For mange verka det som om ein katastrofe var uunngåeleg.

Paul R. Ehrlich, professor ved Stanford University, skreiv boka «The Population Bomb» i 1968 som spådde ei verdskrise på 1970- og 80-talet. Han trudde at ein ville få svoltkatastrofar rundt omkring i verda på grunn av overbefolkning. Boka fekk stor merksemd i si tid, og mange var redde for kva som kunne kome til å skje. Folketalet auka, det blei mindre og mindre mat – kva kunne ein gjera? Krisa som Ehrlich spådde kom derimot aldri. Folketalet er i dag over 7 milliardar utan at me har fått ei svoltkrise i heile verda. Mykje av svaret på kvifor er den grøne revolusjonen som skjedde omtrent på same tid som Ehrlich skreiv boka si.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

For videre lesning: https://laernorsknaa.com/nyheter-norges-sikkerhetssituasjon

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

KJØP BOKA MI HER (Learn Norwegian with Norse Mythology): ⁠⁠⁠⁠https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ?locale=en&__embed_source=buy_btn_1QhRZFLUx0JXaC0N4FoHRjI1 ⁠⁠⁠

Epost: Laernorsknaa@gmail.com 

Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/21-kald-krig-ii-asia-kommer/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Året er 1950. Kina har falt til kommunismen. Den Røde Arme marsjerer framover med sine kinesiske kamerater. Mao, den nye røde kjempen. USA er truet! Kommunismen er på frammarsj. Angrep i Korea! Hva kan gjøres? Skal kommunismen få vokse seg enda større? Skal nok et land falle i De Rødes hender? NEI! Koste hva det koste vil. Europa skal forsvares, Amerika skal forsvares, JA! Men akk, det skal også våre asiatiske brødre i øst! Kom til våpen, kjemp! Frihet, rettferdighet, brorskap! For disse idealene kjemper vi, alltid, til døden om vi må!

Jeg begynte med denne noe USA vennlige introduksjonen til denne episoden for å gi et inntrykk av hvordan amerikanerne kan ha følt det i 1950 ved begynnelsen av Koreakrigen. Det er viktig å si at teksten var skrevet fra et slikt bestemt perspektiv. Fra Sovjetunionens perspektiv så situasjonen helt annerledes ut. Dette er andre del av en serie om den Kalde Krigen. I første episode snakte jeg om begynnelsen av krigen, spesielt med fokus på det som skjedde i Europa fra 1945 til 1949.  Det var her den Kalde Krigen begynte med at forholdet mellom USA og Sovjetunionen ble mer og mer spent etter slutten av Andre Verdenskrig. Splittelsen ble offisiell ved opprettelsen av Trumandoktrinen, Marshallplanen og NATO på amerikansk side, og Warszawa Pakta og kommunistiske overtakelsen av de øst europeiske landene. Dersom dere ønsker å høre på den episoden før dere hører på denne kan dere gå tilbake til episode 16 som heter «Kald Krig I – begynnelsen». Det kan være greit å ha hørt på den før dere hører på denne.

I denne andre episoden skal vi flytte fokuset fra Europa til Asia, spesielt med fokus på Kina, Korea og Japan. La oss begynne med Kina. Fra 1927 til 1949, 1927 til 1949, var det borgerkrig i Kina. Borgerkrig betyr en krig mellom innbyggerne i en stat, i stedet for at en annen stat angriper. Dette var en svært urolig og destabiliserende periode i Kina og derfor også i Asia. Japan prøvde å utnytte denne situasjonen ved å angripe Kina i 1937. Krigen mot Japan varte til 1945 og var svært blodig. Japanerne ødela, brente og drepte i sin okkupasjon og krig med Kina. Det var en svært stygg og blodig krig som tok mange menneskeliv. Kina hadde lenge hatt kontroll over Korea som en koloni, men denne ble tatt av Japan. Under andre verdenskrig invaderte Japan Korea.

Borgerkrigen i Kina ble først og fremst utkjempet av kommunistene, under Mao Zedong, og nasjonalistene, under kontroll av Chang Kai-Shek. Da Japan angrep Kina i 1937, bestemte kommunistene og nasjonalistene å flytte fokuset fra hverandre slik at de kunne motstå den nye fienden, Japan. Likevel var det aldri et godt samarbeid mellom dem, men de klarte å legge til side borgerkrigen fram til krigens slutt i 1945. Da brøt borgerkrigen ut igjen, og den kom til å vare fram til 1949.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Tekst/transkripsjon: https://laernorsknaa.com/20-norske-folkeeventyr-i-askeladden-som-kappat-med-trollet/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Hei! Nå skal vi snakke om norske folkeeventyr. Eventyr er fantasifulle fortellinger, ofte med snakkende dyr og overnaturlige vesener som troll og nisser. Fortellingene har faste stilmessige trekk, altså skrivemåter som går igjen i flere av fortellingene. For eksempel begynner alltid eventyr på norsk med «det var en gang…» og slutter med «snipp, snapp, snute, så var eventyret ute.». Eventyr har ofte blitt gjenfortalt muntlig fra generasjon til generasjon, og ble senere skrevet ned. Dette har blitt kalt for folkeeventyr som tilhører den eldste diktningen som er kjent; de er langt eldre enn bøker. For eksempel kan man tenke på Homers «Illiaden» som er ekstremt gammel, og ble fortalt i muntlig form lenge det ble skrevet ned.

Så, bare se for dere at familien samles etter en lang dag med arbeid også forteller en av de eldre et eventyr. Barna følger spent med og memorerer vært ord slik at de kan fortelle dem til sine barn en gang i framtiden.

Du har sikkert hørt om Grimm brødrene i Tyskland som reiste rundt og samlet tyske folkeeventyr på 1800-tallet. Dette inspirerte Peter Christiansen Asbjørnsen og Moe til å reise rundt i Norge på midten av 1800-tallet, noe som resulterte i det kjente verket «Norske Folkeeventyr». I Norge i dag har alle hørt om Asbjørnsen og Moe – de er svært kjente. Jeg husket at mor og far leste flere av dem til meg da jeg var liten.  I denne episoden tenkte jeg vi kunne fokuserer på den kjente karakteren «Askeladden» som går igjen i flere av dem. Jeg tenkte også vi kunne lese noen av dem sammen.

Men først litt om «Askeladden». Askeladden, også kjent som Espen Askeladden, er helten i flere av eventyrene. Eventyrene handler ofte om hvordan Per og Pål, de eldre brødrene til Askeladden, prøver og misslykker i noe. Etter at de har feilet prøver Askeladden og han er den eneste av dem som klarer det. Ofte blir Askeladden framstilt som litt naiv og liten, men også slu og god. Han seirer alltid til slutt og vinner gjerne kongsdatteren og halve kongeriket. Bildet av Askeladden er ofte som en idealtype av «gode norske verdier» som eventyrlyst (lyst til å gå på oppdagelsesferder), mot, hjelpsomhet (det å hjelpe andre) og idealisme.

Eventyret vi skal høre i denne episoden er Askeladden som kappåt med trollet. Å ete om kapp betyr å ha en spise konkurranse mellom hverandre. Eventyret begynner på klassisk vis med en problemstilling. Faren til Per, Pål og Espen Askeladden er gammel og har lite penger – han har også en økende gjeld. For å få betalt gjelden sender han sønnene sine til skogen for at de skal få tjent opp litt penger. Først går eldstebroren ut, Per, men i skogen møter han på et troll. Han springer da så kjapt tilbake som han klarer. Den neste sønnen, Pål, gjør akkurat det samme – han går til skogen, møter trollet, og springer så tilbake til faren.

Email: Laernorsknaa@gmail.com

Transkripsjon/tekst av episoden: https://laernorsknaa.com/19-kaffi/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Kaffi er ein drikk som blir laga av rista kaffibønner. Desse bønnene er frøa til kaffibær frå visse kaffiartar. Kaffibæra må plukkast når dei er passe modne for så å turkast. Dei turka kaffifrøa blir kalla for kaffibønner. Desse blir varma på ulike temperaturar, alt etter kva smak ein ønsker å få fram. Etter dette kan ein knusa bønnene og bruka det til å laga seg ein varm kopp kaffi ved å halda kokane vann på det.

Kaffi smakar svært bittert, noko som gjer at mange ikkje liker den første gongen dei drikk det. Det er kanskje koffeinen som gjer at ein held fram, altså fortsetter å drikka kaffi. Ein kan laga til kaffien på ulike måtar, for eksempel kaffilattè, som er kaffi med mjølk i, espresso og iskaffi, berre for å nemna nokre. For min del byrja eg å drikka kaffi med mjølk i for å dempa den bitre smaken. Etter kvart klarte eg også å drikka mørkkaffi. Det kan likevel ta litt tid før ein venner seg til smaken, men plutseleg kjem ein til eit punkt der ein elskar den bitre og gode smaken av denne svarte drikken.

Dei tidlegaste teikna til moderne kaffidrikking kjem frå dagens Yemen, sør i Arabia, midt på 1400-talet. Kaffibønnene vart først brukt til religiøse formål. På seinare tidspunkt diskuterte muslimar om drikken var haraam, forboden, ettersom den var stimulerande. Drikken var dermed forboden i ein 30 års periode frå 1511 til 1540-talet då den igjen blei godteken. Drikken spreidde seg frå Arabia til Europa på 1500-talet. Ordet «kaffi» kjem faktisk frå arabisk, «qahwah», som blei lånt frå ottomansk tyrkisk, «kahve», og kom til norsk frå det nederlandske «koffie». Dette er nok grunnen til at ordet er svært likt på mange språk. Frå dette ordet har ein fått fleire samansette ord som for eksempel kaffipause. Ordet kaffipause oppstod i Stoughton, Wisconsin blant konene til norske immigrantar. Mange arbeidsstader har offisielle kaffipausar til bestemte tidspunkt. Drikken har altså hatt stor påverknad på språket og kultur.

Kaffi var faktisk ein ganske viktig drikk for opplysningstida. Opplysningstida var ein periode i Europa på 1700-talet då fleire og fleire fokuserte på vitskap og fornuft. I samband med dette blei det oppretta fleire såkalla kaffihus rundt omkring i Europa. På desse kaffihusa kunne folk kome og diskutera og snakka om vitskaplege verk. Kaffien gjorde at folk blei meir konsentrerte til forskjell får barane der folk drakk alkohol. Alkohol, som du nok veit, er ikkje den beste drikken for å konsentrera seg. Kaffihusa var dermed eit godt alternativ for dei som ønska å møta likesinna, folk som tenkte likt og også ønska å diskutera. Det er mykje som tyder på at «Encyclopédie» av Denis Diderot, Voltaire, og Rousseau vart født i eit slik kaffihus. Kaffien gjorde også at folk drakk mindre alkohol og kan slik ha gjort innbyggjarane sunnare og meir effektive. Dette kan ha påverka veksten av kapitalisme og modernisme. Drikken har utvilsamt vore svært viktig for utviklinga av Europa.

Email: Laernorsknaa@gmail.com

Transcript/text of the episode:  https://laernorsknaa.com/18-kampen-om-tungtvannet-tv-serie/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Jeg synes at dette er en av de beste norske seriene man finner. Serien er svært spennende! Det føles ut som om man lever i gjennom hendelsene med karakterene. Hva kommer til å skje hvis tyskerne klarer å utvikle en atombombe? Kommer de til å sprenge hele Europa? Hva vil skje med verden? Nei, de allierte må gjøre alt de kan for å stoppe dem for å unngå katastrofe. Et norsk lag får i oppdrag å sprenge produksjonen. I serien føles det ut som om hele Europas skjebne ligger i hendene på fire nordmenn. Skjebne vil si noe som er avgjørende for ens liv, «destiny» på engelsk. At skjebnen «ligger i hendene» på noen vil si at de har mulighet til å bestemme hva som kommer til å skje. Fire nordmenn står i mellom suksess og katastrofe, eller slik ser det hvert fall ut i serien. Og rundt hvert hjørne lurer fienden.

Serien er spennende, men også tankevekkende. Den tvinger oss til å reflektere over hva som kunne ha skjedd om ting hadde utviklet seg annerledes. Tyskerne var aldri i nærheten av å utvikle en atombombe, men det kunne ikke de allierte vite i sin samtid. Vi vet fra Manhattan Prosjektet at amerikanerne holdt på å utvikle sin egen atombombe med støtte fra Storbritannia. Man kan skjønne frykten til amerikanerne, britene og alle som ønsket å se at Tyskland skulle falle. Den virkelige operasjonen skjedde februar 1943, et tidspunkt da hele Frankrike, Polen, Balkan, store deler av Nord-Afrika, Danmark og Norge lå under tysk okkupasjon. De allierte holdt på å snu trenden i denne perioden, men de kunne ikke vite hvordan krigen kom til å ende. For mange i samtiden var nok dette den viktigste operasjonen under Andre Verdenskrig, selv om man i ettertiden har visst at tyskerne ikke hadde klart å lage en bombe før amerikanerne.

Serien er en bra måte å lære litt norsk på for de av dere som er interessert i å se en spennende serie, fylt med norsk patriotisme og følelser. Dessverre er serien bare på seks episoder, men det er seks svært gode episoder. At serien er så kort gjør det også veldig overkommelig å se den ferdig. Overkommelig vil si noe man kan greie å få til.

I norsk TV og film har Andre Verdenskrig vært et hett tema, altså et populært tema. «Kampen om tungtvannet» føyer seg til i rekken av patriotiske norske filmer fra Andre Verdenskrig som «Max Manus», «Ni liv» og «Den 12. mann». Et gjennomgående tema, altså et tema som går igjen, i disse filmene er å vise norsk motstand i møtet med tysk okkupasjon. Norge ble okkupert av Tyskland 9. april 1940, og forble okkupert til krigens slutt i 1945. Kanskje er det en trang til nasjonalisme og patriotisme som gjør at man igjen og igjen går tilbake til denne tematikken. Slik er det også lettere å forenkle handlingen til et narrativ om de gode mot de onde. Nordmennene kjemper med de gode, de Allierte, mot tyskerne, nazistene, de onde.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com 

Teksten for episoden (transkripsjon): https://laernorsknaa.com/17-lese-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Bøker nevnt i podcasten:

1. Phenomena 1: Profetiens utvalgte (Ruben Eliassen): https://www.goodreads.com/book/show/3544456-profetiens-utvalgte

2. Kompani Orheim (Tore Renberg): https://www.goodreads.com/book/show/1895048.Kompani_Orheim?ac=1&from_search=true&qid=csffupFx4J&rank=1

3. Sovjetistan (Erika Fatland): https://www.goodreads.com/book/show/24568113-sovjetistan?ac=1&from_search=true&qid=LJ7px0FNUq&rank=1

Reading books is very important to learn a language. In this episode, I will try to give you some tips on how to get the most out of reading Norwegian. Additionally, I will recommend three books in Norwegian written by Norwegian authors that might be a good start for an intermediate learner. 

Man sier gjerne at de som leser mye blir gode til å skrive, og dette gjelder også når man lærer et språk. Dersom man leser mye på språket man lærer, norsk, blir man også mye bedre i dette språket; Ordforrådet blir større, altså det totalet tallet på ordene du forstår; Grammatikk og syntaks blir internalisert – det er slik man virkelig lærer språket. Man forstår og kan bruke grammatikk uten å tenke gjennom utallige bøyinger; det er som om grammatikken kommer av seg selv, akkurat som når morsmålsbrukere snakker språket. Å lese mye er en veldig god måte å internalisere, virkelig lære, språket.

Men hvordan bør man lese på et språk man holder på å lære? Bør man sjekke opp og skrive ned alle ordene man ikke forstår? Skal man stoppe opp for hver grammatiske struktur man ikke husker? Og bør man oversette alt til sitt eget morsmål, fra norsk til for eksempel tysk? Mitt svar et nei, nei og atter nei.

Email: Laernorsknaa@gmail.com

Transcription of the episode: https://laernorsknaa.com/16-kald-krig-i-begynnelsen/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode, we will look at the beginning of the Cold War. How did it start? Why did it start? Was it avoidable? We will dive into this questions as we examine the events that led to the Cold War.

I mange lærebøker står det gjerne at Den Kalde Krigen startet i 1945. Dette er misvisende, altså ikke helt korrekt. Etter krigen samarbeidet Sovjetunionen og USA på flere punkter. For eksempel ble de enige om å dele Tyskland i 4, en til hver av de allierte maktene USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike. I tillegg delte de Korea mellom seg i en sydlig del til USA og en i nord til Sovjetunionen. Sovjetunionen valgte også å støtte FN, de Forente Nasjoner, på engelsk kjent som UN, som var et amerikansk initiativ.

Likevel var det også flere ting landene var uenige om. USA ønsket selvstyre for Øst-Europa ved frie demokratiske valg. Sovjetunionen gikk med på å holde valg, men de tillot ikke hvem som helst å vinne. Slik favoriserte de kommunistene og partier som var vennlig innstilt ovenfor Sovjetunionen. Dette var spesielt tydelig i Polen som egentlig tradisjonelt har vært et russisk-fiendtlig land. Man må huske på at Andre Verdenskrig startet for å beskytte Polen mot Tyskland. Dersom Storbritannia og USA lot landet falle i hendene til Sovjetunionen nå etter krigen, ville jo mye av grunnen til at de hadde kjempet den vært forgjeves. At noe faller i hendene til noe eller noen andre betyr at de får kontroll over det. Her betyr det at Sovjetunionen fikk kontroll over Polen. At krigen hadde vært forgjeves for Storbritannia og USA dersom Polen ikke ble frie, betyr at de hadde kjempet krigen uten grunn dersom målet var å beskytte Polen.

Det var også uenigheter om hva man skulle gjøre med Tyskland – man hadde delt landet i fire deler, men dette var ikke tenkt som en langtidsløsning. På sikt, altså i framtiden, var målet å slå sammen de fire delene til et samlet Tyskland igjen; selvfølgelig et samlet Tyskland som ikke kunne være en trussel for Sovjetunionen eller Frankrike og Vest-Europa. USA og Sovjetunionen hadde derimot to svært forskjellige syn på hva som burde gjøres med Tyskland. USA samarbeidet med Storbritannia, og de slo sammen sine to deler i januar 1947. Målet var å bygge opp igjen tysk økonomi slik at landet kunne stabiliseres og man kunne gjenoppbygge Vest-Europa. Tysk industri var nemlig svært viktig for den europeiske økonomien.

Sovjetunionen var svært skeptiske til dette. De var redde for at USA skulle bygge opp et nytt sterkt Tyskland som kunne angripe og ødelegge Sovjetunionen. Deres strategi i deres egen økonomiske sone var å fjerne industrien og flytte den til Sovjetunionen. I tillegg krevde de store pengeerstatninger for krigen.

Den viktigste grunnen til at den Kalde Krigen starter finner man nok i motsetningene mellom nasjonale interesser og ideologi

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/15-engelske-laneord-pa-norsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

When two languages meet they tend to loan words from each other. In the case of Norwegian and English, the tendency is for Norwegian to loan more and more words from English. These words are often used in new ways and adapted to the Norwegian language, phonologically, syntactically and grammatically. But should we be worried? Are we using too many English words when there are good Norwegian alternatives? 

Når to språk kommer i kontakt med hverandre fører det ofte til at elementer overføres fra det ene til det andre. Dette skjedde for eksempel da vikingene plyndret og invaderte England i middelalderen. Mange engelske ord som bag, egg osv. har sin opprinnelse fra norrøn, det språket som ble snakket i Skandinavia for 1000år siden. I dag går det derimot som regel andre veien og noen av dem har allerede rukket å bli aksepterte i skriftspråket for eksempel caps. Andre brukes bare i det muntlige språket. Noen eksempler er yes, shit, chill, keen, nice og fuck. Menn bruker som regler flere låneord enn kvinner, og det er spesielt ungdommer som bruker låneord.

Det som er ganske interessant er at disse låneordene ofte blir integrert i norsk grammatikk og syntaks. For eksempel verbet to ditch – kvitte seg med – har blitt lånt inn i norsk. Dette kan nå bøyes på norsk som å ditche, jeg ditcher, i går ditcha jeg, jeg har dictcha. På engelsk har ikke substantiver kjønn, men det har de på norsk. Når låneord blir brukt på norsk får de derfor også et kjønn. For eksempel hannkjønn en date, daten. Et clue, cluet – intetkjønn.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/14-sykdom-kultur-og-samfunn/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

What is an illness? A defect of some kind? Is it merely biological or is there a more social aspect to it as well? In this episode, we will examine illness as a part of a social construction. Some diseases are especially imprinted with cultural meaning that does not derive from nature itself.  Cancer is evil, diabetes type II is gluttonous and HIV/AIDS is sinful etc. This has a direct impact on those dealing with the illness and also on political issues, policy and financial support. 

Hva er en sykdom? Man kan si at det er en defekt av et eller annet slag. Det er noe som er feil som gjør at man er syk, man føler seg dårlig, og potensielt, så kan det være skadelig. Hvor kommer det fra? Ofte bakterier eller virus. Likevel er det mye som tyder på at sykdom også er en del av en sosial konstruksjon. Sykdommer blir til i en kultur og et samfunn som får definere hva som er et friskt menneske, og hva en sykdom vil si. Sosial konstruksjonisme er et konsept som betegner hvordan fenomen som blir oppfattet som naturlige, men egentlig er påvirket av kulturelle og historiske faktorer.

Et eksempel på dette er hvordan vi beskriver en sykdom som kreft. Kreft er ondt, og noe man ikke har kontroll over. Alle kan få kreft. På den andre siden finner vi sykdommer som er forbundet med overvekt, som diabetes type II. I disse tilfellene skylder vi kanskje oftere på den som er syk som lever et dårlig liv som fører til slike sykdommer. Dette påvirker hvordan personen oppfatter sykdommen, seg selv, og også om de søker hjelp.

Det finnes flere slike stigmatiserte sykdommer, sykdommer som man gjerne ble sett ned på hvis man hadde. HIV/AIDS er et godt eksempel som mange på 80-tallet forbandt med LGBTQ miljøet. Et annet eksempel er epilepsi som plutselig kan få anfall. For noen kan det være vanskeligere å leve med sigmaen enn det er å håndtere anfallene. Gjerne leter folk med epilepsi etter trygge steder rundt omkring som de kan ha et anfall. I tillegg kan sykdommen ha konsekvenser for livene deres. For eksempel kan det hindre dem i å ta førerkortet, de kan ikke kjøre. Det kan også gjøre det vanskeligere å få seg en jobb.

Link transcriptions:  https://laernorsknaa.com/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I just wanted to announce to everyone that transcriptions of the episodes are now available at the website of this podcast, which you can find in the description of this episode, and I will include a link to it in all subsequent episodes as well. I hope this can be a useful tool for you when listening, as you are able to more easily follow along and look up the more difficult words that you might not understand. Again, you can find the link to the website in the description of this episode. Thank you.

Jeg ville bare annonsere at transkripsjonene til episodene nå ligger ute på nettstedet til podcasten. Du kan finne en link til nettstedet i deskrpisjonen til denne episoden. Jeg kommer til å legge ut en link til nettstedet i de kommende episodene fra nå av. Forhåpentligvis kan dette være et bra hjelpemiddel som gjør det lettere å henge med når jeg snakker, i tillegg til at det blir lettere å sjekke vanskelige ord som dere ikke forstår. Takk.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/13-genmodifisering/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

New technology leads to change in how we conduct our agriculture. Although humans have for a long time been breeding animals to favor certain qualities, technological developments have now made it possible to change the genes directly. How has this been used in modern agriculture? Is it a good thing or should we be worried? 

Fenomenet i seg sjølv er ikkje nytt då dette har blitt gjort indirekte i tusenar av år ved å kontrollera paringa til dyr. Ein vel kven som skal parast med kven, og slik kan ein prøva å avla fram dei eigenskapane ein ynskjer. For eksempel har menneskje lyst på kyr som produserer mykje mjølk. Tradisjonelt har ein då latt dei kyrne som produserer mykje mjølk få mange kalvar. Eit anna eksempel er griser med mykje kjøtt. Ein har eit ynskje om store grisar som kan gje mykje mat, og då er det fordel at den største mannegrisen og største kvinnegrisen får ein grisunge saman som forhåpentlegvis blir ein stor gris. Ein kan også gjera det same med planter, for eksempel tomatar. I utgangspunktet var ville tomatar ikkje større enn blåbær. Kanskje ein i framtida vil få blåbær som er like store som tomatar?

Hundar var nok truleg den fyrste dyrearten som blei modifisert av menneskje for ca. 32 000 år sidan. Eigenleg er hundar og ulvar same art, men på grunn av menneskestyrt avl, altså at menneske har bestemt kven som skal parast med kven, ser hundar og ulvar ganske ulike ut. På plantesida var kveite, altså det ein lager brød av, den fyrste planten som menneske medviten endra for 9000 år sidan. Altså har genmodifisering ein lang historie.

Det som er nytt i dag er at teknologien no har gjort det mogleg å gå inn i organismen og endra spesifikke gen. Den fyrste planten som blei godkjent til å dyrka var tomaten Flavr Savr i 1994 i USA. Ein endra eit gen i tomaten som gjorde at den haldt seg finare lenger, det tok lenger tid før den begynte å rotna. Tomaten blei også modifisert til å smaka betre. Det verker difor som det er mange fordelar med å genmodifisera mat – slik held maten lenger, smaker betre, og er større. Bruken av genmodifiserte planter, GMO, har auka mykje dei siste åra. I 2016 var 12% av all jordbruksareal dekka med GMO planter.

Nettside for å lære samisk: https://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursarhttps://mariussstangeland.wixsite.com/samiske-ressursar

Introsang: Dárbbašan du, Manne https://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkLhttps://open.spotify.com/track/55fw3Lyx3KUP5imdXywBkL

Tekst til episoden: https://laernorsknaa.com/107-hvordan-laere-samisk/

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/12-skarre-r/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In Norwegian, the "r" is usually pronounced as a rolling sound, voiced alveolar trill. For many learning Norwegian, maybe especially people from English-speaking countries, this "r" can be a bit hard to pronounce. Luckily, there is another way of pronouncing the "r" in Norwegian, which is the "skarre r", or the same "r" that is used in for example German and French. This "r" is normal in the Southern and South-Western part of Norway. We will examine this "r" in Norwegian more closely in this episode.

Som oftast blir norsk uttalt med ein såkalla rulle-r, rrrr. For mange som lærer norsk kan denne lyden vera ein utfordring. Det er likevel ein betydeleg minoritet som uttaler «r» som rrrr. På norsk kallar me dette for ein skarre-r og det er den same «r» som ein finn på for eksempel fransk og tysk. Lingvistar kallar lyden for ein stemt dorso-uvular frikativ, men eg trur eg held meg til skarr «r». Så mange som 1/3 av nordmenn skarrer på «r», og eg er, som dykk kanskje høyrar, ein av dei.

«Skarre»-r er vanleg på sørlandet og sør-vestlandet, ca. frå Bergen og ned langs kysten til Kristiansand. Det har likevel ikkje alltid vore slik. Denne måten å uttala «r» på kjem frå fransken dei snakkar i Paris. Faktisk var det på eit tidspunkt langt i frå alle i Frankrike ein gong som skarra på r’en. Denne skarre «r»en spreidde seg til København i Danmark rundt 1780. Noreg var på denne tida i ein union under Danmark, og «r» spreidde seg difor vidar til Kristiansad i sør og Stavanger og Bergen i vest på 1800-talet. I byrjinga var det eit storbyfenomen, men det spreidde seg seinare til landsbygda.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Transcript to the episode: https://laernorsknaa.com/11-troll-pa-antarktisk/

Article from NRK: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/her-finnes-ikke-korona_-_-det-er-helt-uvirkelig-1.14973996

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the Norwegian science base "Troll" at Antarctica.  Jansdotter, who will overwinter there this year, tells about her expectations of a life in the ice desert, isolated with only five other people. Antarctica is also the only continent that is yet to be affected by the corona virus. 

«Troll» ligger i den norske regionen av Antarktis som heter Dronning Mauds Land. Dronning Mauds Land er 2.7 millioner kvadratkilometer stort, det er 7 ganger større enn hele Norge, og like stort som hele Argentina. Altså et latterlig stort område. Norge gjorde krav på området i 1939, sannsynligvis for hvalfangstrettigheter. I dag derimot er området først og fremst brukt til forskning via Troll stasjonen. Området er oppkalt etter dronning Maud som var dronning i Norge fra 1905 til sin død i 1938, hun var opprinnelig fra Storbritannia, men giftet seg med kong Haakon VII av Norge og ble dermed norsk dronning.

Norge har en lang historie på Antarktis, og den kanskje mest kjente nordmannen til å utforske kontinentet var nok Roald Amundsen, den første til å nå det geografiske sydpolen i 1911. I denne episoden skal vi derimot snakke om en liten forskningsstasjon kalt «Troll». Den åpnet som en sommer-forskningsstasjon i 1990, men ble i 2005 til en hel-års stasjon. Sommer på Antarktis er altså vinter for oss. Januar er dermed høysommer der. Det er først og fremst på sommeren det forskes på Troll, da har forskningsstasjonen en kapasitet på 40 personer. På vinteren derimot har stasjonen bare kapasitet til 8 personer. Rett ved forskningsstasjonen ligger en rullebane for fly slik at man kan fly til og fra forskningsstasjonen.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/10-falske-venner-mellom-norsk-og-engelsk/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of Lær Norsk Nå!, we examine some false friends between Norwegian and English. Often, when two words look the same in closely related languages such as Norwegian English, they tend to mean the same thing. However, in some circumstances, that is not the case. I will look at some of these false friends between the language: 

Best VS bestte

Beware VS bevare

Billion

Actual VS aktuell

Accurate  Vs akkurat

Norsk og engelsk er nært beslektede språk med flere fellesord. For eksempel egg, klubbe (club), lån (loan), troll, reinsdyr (reindeer), råtten (rotten) osv. I tillegg har norsk lånt flere ord fra engelsk som jeans, burger, pc osv.

Likevel finnes det ord som ser like ut på begge språkene, men som betyr forskjellige ting. Dette kalles for «falske venner». Jeg tenker nå å gå i gjennom noen av disse falske vennene og gi eksempler på hvordan de kan brukes på norsk.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/9-dunning-kruger-effekten-psykologi/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to improve their listening skills in the language through interesting material adapted to their level. In this episode, we talk about the Dunning-Kruger effect, a psychological phenomenon. The effect tells us that the more ignorant in a subject tends to highly overestimate own skills and knowledge. For example, a person that has read one article about quantum-physics is likely to overestimate own knowledge in the field and be way too confident. Experts, on the other hand, are also affected by the Dunning-Kruger effect as they  tend to overrate others knowledge. The average person, however, tends to know far less that the expert expects. 

Dunning-Kreuger effekten vil si at folk tror at de er smartere og bedre i noe enn de egentlig er. Dersom man ikke har opparbeidet seg den nødvendige kunnskapen og ferdighetene klarer man ikke å innse ens egen inkompetanse. Altså man vet ikke egentlig hvor mye man ikke kan, i stedet fokuserer man gjerne heller på det man kan. Da vil man gjerne tro at man kan mer enn man egetlig gjør. De som har en kombinasjon av dårlig selv-innsikt og lite kunnskap er gjerne spesielt utsatt for Dunning-Kreuger effekten.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/8-harry-potter/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I grew up with the Harry Potter series which has profoundly influenced me. It is one of the most successful book series ever and has made a deep cultural footprint in the early 21st century. In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will talk about the Harry Potter series with a special focus on the Norwegian translation of the books. Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner. 

Harry Potter ble fort et kulutrelt mega-fenomen. Bokserien har solgt over 500 millioner bøker og har blitt oversatt til 80 språk, blant dem latinsk og gammel-gresk (!) I denne epsioden ser vi nærmere på Harry Potter, serien som fulgte meg gjennom min barndom. Jeg husker fortsatt når jeg leste bøkene for første gang. Nå har jeg ikke lenger tellingen på hvor mange ganger jeg har lest bøkene. Det var denne serien som vekket lesegleden for min del. Har den gjort et like stort inntrykk på deg?

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/7-hva-er-et-sprak/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

What is a language? In this episode of "Lær Norsk Nå!", a podcast for learning Norwegian, we talk about the fundamentals of language: What is a language? Are we humans the only ones that speak a language? Can animals learn human languages? How do we organize the languages of the world into families, branches and sub-branches? 

Hva er et språk? I denne epsioden ser vi på hva som utgjør et språk, hvem som kan lære det (kan dyr lære språk?),  og hvordan språk blir oganiserte i språkfamilier og greiner. Og hva er egentlig forskjellen på språk og dialekt? Hva bestemmer at nordnorsk og østlandsk er to dialekter av norsk, mens svensk og dansk er forskjellige språk? Interessante spørsmål!

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/6-du-ma-ikke-sove/

Poem (both Norwegian and English version): https://www.deviantart.com/nabium/journal/Du-maa-ikke-sove-Dare-not-to-sleep-572803196

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate Norwegian learner that wants to listen to authentic Norwegian. In this episode, we look at the famous poem by Arnulf Øverland called "du må ikke sove" eller "Dare not to sleep".  The poem was written just before WW II and was a warning against Nazism and Hitler. Øverland saw that war was coming and wrote this poem to try to make people listen. Nazism was a danger, it meant destruction and blood. This is one of the most famous poems in Norway today.

"Du må ikke sove" er et av de mest kjente diktetene i Norge i dag. Det er et dikt fullt av følelser som fungerer som en sterkt advarsel mot nazismen og Hitler. Et av de mest kjente utsagnene fra diktet er "Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv." Elegant og følelsesladd får den fram mye av den likegyldigheten vi har en tendens til å vise andre mennesker når det ikke direkte påvirker oss selv. Øverland så mye av den samme likgydligheten i Norge og i Europa ved nazismens og fascismens vekst i Europa. Ingen gjorde noe for å stoppe Hitler, og Øverland så hvilken fare som lurte seg bak førerens ord om fred. 

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

For transcript of the epsiode: https://laernorsknaa.com/5-minnesota-og-norge/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast to learn Norwegian for the intermediate learner. 

In this episode of "Lær Norsk Nå!", we will look at the somewhat unique relationship between Norway and Minnesota. A lot of Norwegians left for the US between 1850 and 1920. In fact, only Ireland had a proportionally larger emigration than Norway to the US at this time.  Many of these new Americans from Norway went to Minnesota to farm and look for new opportunities. 

I denne epsioden ser vi på det noe unike forholdet mellom Norge og den amerikanske staten Minnesota. Mange nordmenn reiste til USA mellom 1950 og 1920, der de også bosatte seg. Faktisk var det bare Irland som hadde flere innvandrere til USA sammenlignet med folketall enn Norge. Mange av disse nordmenne resite til Minnesota i jakt på land og, i noen tilfeller, rikdom. USA framstod for det overbefolkede Norge som en land fylt med muligheter, noe som gjorde at mange reiste over Atlanern. 

E-post: Laernorsknaa@gmail.com

Nettsted: https://laernorsknaa.com/4-om-dialekt-pa-dialekt/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode, I talk about how it feels to speak my own dialect compared to bokmål/nynorsk or another language such as English. I only feel like I am myself, my "real" self, when I speak in my own dialect. "Lær Norsk Nå!" is a podcast for the intermediate learner that wants to listen to authentic Norwegian in interesting subjects adapted to their level. I will try to speak slowly and clearly. Please contact me if you have any questions, suggestions or something completely different. 

I denne episoden av "Lær Norsk Nå!" snakker jeg litt om hvordan det er å snakke min egen dialekt sammenligned med å snakke bokmål/nynorsk eller et helt annet språk, som engelsk. På mange måter føler jeg ikke at jeg er skikkelig meg selv med mindre jeg snakker min egen dialekt; det er først da jeg kan være en autenitsk versjon av meg selv. I mange andre land er det gjerne vanligere å bytte over til en slags standard variant av språket, spesielt i formelle sammenhenger. I Norge er det ikke slik; her snakker vi like godt dialekt med familie og venner som på skolen eller i politikken. Dette kan også gjøre at det er litt vanskelig å forstå norsk for dere som holder på å lære språket ettersom det er så mange måter å si ting på. Den beste måten å forbedre sin lytteferdigheter tror jeg derfor er, rett og slett, å høre mye norsk, og ikke minst høre mange forskjellige måter å snakke norsk på. Målet med denne podcasten er å gi dere mulighet til å høre  ulike versjoner av norsk: Bokmål, nynorsk og dialekt. Dette var første episode på dialekt, så gi meg gjerne en lyd om det var vanskelig å forstå eller om det gikk greit. 

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/3-jevons-paradoks/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode, we talk about the Jevons Paradox, also known as the efficiency paradox. Contrary to common sense, an improvement to efficiency (due to for example technological development) has a tendency to increase the demand for the resource. For example, more fuel efficient cars led to an increased demand for gas. The result of the efficiency improvement was therefore a larger consumption of gas rather than less. This has been termed the Jevons Paradox after the British economist William Stanley Jevons. Lær Norsk Nå! is a podcast for Norwegian learners at an intermediate level that wants to listen to clear Norwegian adapted to their level. Enjoy!

I denne epsioden snakker vi om Jevons paradoks, også kjent som effektivitetsparadokset. Man skulle gjerne tro at en forbedring i effektivitet gjennom teknologisk utvikling ville ført til mindre ressursbruk. Det er derimot det omvendte som ser ut til å skje. For eksempel førte mer drivstoffeffektive biler til at folk kjørte mer, noe som igjen førte til at etterspørselen etter bensin økte. Økningen i effektivitet førte dermed til større drivstoffbruk selv om bilene kom lenger på mindre bensin. Dette har blitt kalt for Jevons paradoks etter den britiske økonomen William Stanley Jevons. Man ser også fenomenet overalt rundt seg i dagens økonomi, og paradokset kan ha store konsekvenser for vår miljøpolitikk. Er det faktisk slik at øking i effektivitet kan føre til en forverring av klimakrisen?  

Dette er fyrste epsioden på nynorsk, noko som kan gjera det litt vanskelegare å forstå for mange av dykk. Likevel er det ein god trening i å høyra på ulike måter å snakka norsk på, og vil difor gje god trening for å forstå dialekter. 

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet:

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Fosen-aksjonistene lenker seg fast utenfor Olje- og energidepartementet – NRK Trøndelag – Lokale nyheter, TV og radio

Kjøp boka mi "Learn Norwegian with Norse Mythology" her: https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

Tekst/transkripsjon av episoden: https://laernorsknaa.com/2-kan-drap-rettferdiggjores/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

In this episode of "Lær norsk nå!" we will look at the philosophical question of whether killing can be justified in some situations. The aim of this podcast is to provide material that is interesting in a clear and slow Norwegian to help learners of the language improve their listening skills. 

I denne episoden av "Lær norsk nå!" tar vi lite dykk i det filosofiske spørsmålet om drap noen gang kan rettferdiggjøres. Mange religioner, livssyn og folosofiske retninger definerer drap som galt, men finnes det ikke noen situasjoner der man kan drepe med rette? For eksempel for å forsvare seg selv eller for å kjempe mot undertrykkelse (slaveopprør og lignende). Kanskje det til og med kan være nødvendig i noen situasjoner som for å stoppe Hitler i andre verdenskrig. Burde ikke FN ha gjort mer for å ha stoppet folkemordet i Rwanda for eksempel? 

Kjøp den nye boka (og lydboka) mi "Learn Norwegian with Norse Mythology": https://buy.stripe.com/bIYdT7dCM1wLeVGdQQ

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com 

Teksten til episoden (transcript): https://laernorsknaa.com/1-myter-i-spraklaering/

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast to learn Norwegian. In this first episode we talk about language learning myths. 

I denne epsioden snakker vi om fem myter knyttet til det å lære seg et språk. 

1. Barn lærer språket problemfritt og lett.

2. Jo yngre man er, jo lettere lærer man språket.

3. Man må være intelligent for å lære seg språk.

4. Du må bo i et land hvor de snakker språket for å lære det.

5. Grammatikkstudier er det viktigste for å lære et språk.

E-mail: Laernorsknaa@gmail.com

YouTube: ⁠⁠⁠https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos⁠⁠

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

Lær Norsk Nå! is a podcast for the intermediate learner that has come past the first basic steps in learning Norwegian, but does not feel quite ready to listen to "real" Norwegian podcasts yet. In future episodes, I would like to talk about interesting topics in a clear and understandable (hopefully) Norwegian. 

Lær Norsk Nå! er en podcast som er tiltenkt du som har nådd en nivå tislvarende B1 eller B2 på norsk. Språket skal være klart og tydelig slik at du kan få med deg hva jeg sier. Det kan være lurt å høre på episoder flere ganger for å få med deg alt. Lykke til! 

Sang: Gaivuotna av Manne --> https://open.spotify.com/track/43kHRj6X4EpO50Z4MyCKoK

Riddu Riđđu: https://riddu.no/nb/program?fbclid=IwAR20Oy3ox3czDyqEmNA7PCAnVUMr1OiavRIw1s8MTI4hicc4tyH-hupiucA

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet:  https://laernorsknaa.com/106-sjosamer/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Sjøsamene er en gruppe samer som har sitt tradisjonelle leveområde langs kysten. De har historisk sett levd av fiske, fangst og jordbruk. For sjøsamer er altså sjøen veldig viktig. Den sjøsamiske bosetningen strekker seg langs kysten og fjordene fra Finnmark i nord til Trøndelag i sør. Før var den sjøsamiske kulturen og det samiske språket sterkt i denne delen av Norge. Men på grunn av en streng fornorskningspolitikk og konsekvensene av andre verdenskrig, forsvant nesten alle spor etter den sjøsamiske kulturen. Nå har derimot sjøsamisk kultur sakte begynt å komme tilbake. Politisk mobilisering og opprettelse av nye festivaler og institusjoner har vært viktig for å ta tilbake kulturen og identiteten. La oss snakke litt om hvem sjøsamene var.

Samiske ressursar:

SNL samisk: https://snl.no/samisk

Samiske veivisere: https://samiskeveivisere.no/innforing-i-de-samiske-sprakene/

Språkrådet samisk: https://www.sprakradet.no/Spraka-vare/Spraka-i-Norden/Samisk/

Sametinget: https://sametinget.no/sprak/fakta-om-samiske-sprak/

Regjeringen: https://www.regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/samepolitikk/samiske-sprak/fakta-om-samiske-sprak/id633131/

NDLA: https://ndla.no/subject:1:51a7271b-a9d5-4205-bade-1c125a8650b5/topic:2:fa404de7-b027-4a38-8d23-33493a3a9a69/topic:2:3dd5fe5b-6c59-4245-81ec-340e70059fea/resource:26501c1b-b001-4d54-9f76-ba1f406bd6f5

SNL nordsamisk: https://snl.no/nordsamis

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet:  laernorsknaa.com/105-samiske-sprak/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

De samiske språkene er en gruppe språk som tilhører den finsk-ugriske språkfamilien. Det er altså ikke et indo-europeisk språk slik som norsk, spansk, russisk og engelsk. Norsk og samisk er altså mer ulike enn norsk og russisk. Andre språk i den finsk-ugriske språkfamilien er finsk og ungarsk. Finsk er nærmere samisk enn ungarsk, men selv finsk er ganske annerledes enn de samiske språkene. En person som kan finsk vil derfor ikke forstå samisk, akkurat som en person som kan norsk ikke vil forstå russisk.

De samiske språkene blir snakka i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er ca. ti ulike samiske språk. De blir tradisjonelt delt inn i to hovedgrupper: vestsamisk og østsamisk. Disse hovedgruppene deles videre inn i fem undergrupper:

• De vestsamiske språkene: sørsamisk, umesamisk, pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk

• Og de østsamisk språkene: enaresamisk, skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk. 

Søknad arbeidstillatelse: https://www.udi.no/skal-soke/arbeidsinnvandring/

Søknad familieinnvandring: https://www.udi.no/skal-soke/familieinnvandring/

Work permit: https://www.udi.no/en/want-to-apply/work-immigration/

Family reunion: https://www.udi.no/en/want-to-apply/family-immigration/

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/104-hvordan-flytte-til-norge-og-fa-oppholdstillatelse-2023/(åpnes i en ny fane)

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

I denne episoden skal vi snakke om hvordan man kan søke om oppholdstillatelse i Norge. Man må ha oppholdstillatelse for å kunne bo og jobbe i Norge. Informasjonen er generell og oppdatert til mai 2023. Du bør derfor sjekke all informasjon som jeg skriver om her på UDI sine nettsider og om det stemmer med din nasjonalitet og med de norske lovene som gjelder når du skal søke. UDI står for Utlendingsdirektoratet, og de er ansvarlige for å behandle og godkjenne søknader om oppholdstillatelse i Norge. Jeg legger ved ei lenke til UDI sine nettsider der du kan sjekke om du oppfyller kravene til å flytte og bo i Norge.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/103-podkast-og-dets-historie/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Podkaster har virkelig endret hvordan vi hører på lydinnhold fra radioen. Det er en unik måte å fortelle en historie, til underholdning og til å lære. For eksempel har podkaster vært veldig nyttige for språklæring ettersom det er mye mer materiale tilgjengelig for nybegynnere og viderekommende helt gratis, som for eksempel denne podkasten her.

Podkast er et veldig nytt medium, kanskje det nyeste vi har. Det begynte tidlig på 2000-tallet da distribusjon av lydinnhold på internett var mulig. Altså, å produsere podkaster var avhengig av utviklingen av internett ettersom det er slik podkaster blir lasta ned og spres. Podkaster begynte med at journalisten Christopher Lydon og programutvikleren Dave Winer spilte inn og publiserte lydintervjuer på nettet i 2000. Dette formatet førte etter hvert til opprettelsen av det som nå er kjent som den første podkasten, "Radio Open Source". Dave Winer utvikla RSS eller «Really Simple Syndication», en teknologi som blir brukt til å publisere podkastepisoder.

Men uttrykket "podkast" oppsto først i 2004 da journalisten Ben Hammersley kombinerte ordene "iPod" fra Apple og "broadcast" (sending). Navnet ble populært og blei brukt av flere og flere. Navnet podkast gjorde også at vi begynte å tenke på podkast og bærbare enheter sammen. Dette skulle bli viktig da de første smarttelefonene ble tilgjengelige. Da var det mulig å ta med seg podkastene sine overalt man gikk.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/102-historien-bak-kvinners-stemmerett-i-norge/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Norge blei et demokratisk land i 1814 da vi blei selvstendige fra Danmark og fikk vår egen grunnlov. Likevel var det ikke alle som fikk stemmerett ved den nye grunnloven. Ingen kvinner og bare ca. halvparten av menn hadde ikke stemmerett i 1814. Det blei først innført allmenn stemmerett for menn i 1898, nesten hundre år senere. Allmenn stemmerett betyr noe som er åpent for alle. I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett. Kvinner måtte vente helt til 1913 før de fikk stemmerett. Men med dette var faktisk Norge et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner. Vi skal se litt på historien bak dette.

Stemmerettkampen for kvinner begynte skikkelig i 1884. Da blei den første kvinneorganisasjonen Norsk kvinnesaksforening (NKF) stifta. Gina Krog og Hagbard Bergen var de som stifta organisasjonen. Gina Krog er spesielt kjent. Hun blir av mange regna som stammoren for kvinnekampen i Norge. Gina Krog var for eksempel veldig tidlig ute med å si at kvinner burde ha like rettigheter som menn til å stemme ved lokale og nasjonale valg. Dette var veldig radikalt i 1884. I 1884 hadde ikke engang alle menn stemmerett, og allmenn stemmerett for menn blei ikke innført før i 1898, 15 år senere. Gina var derfor radikal i sin samtid og faktisk for radikal for sin egen organisasjon, Norsk kvinnesaksforening. Hun stifta derfor året etterpå, i 1885, Kvinnestemmerettsforeningen.

Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-ii-mysteriet-om-nils-og-norskkurs/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: ⁠https://laernorsknaa.com/113-kvener-en-nasjonal-minoritet/

⁠⁠⁠⁠ Episode på YouTube: https://youtu.be/WSdtR8zzjz4

Støtt podkasten:

Patreon: ⁠⁠⁠⁠⁠https://www.patreon.com/laernorsknaa⁠⁠⁠⁠⁠

Donasjon (Paypal): ⁠⁠⁠⁠⁠Doner (paypal.com)⁠

I denne episoden skal vi snakke om kvener. Jeg har allerede laget flere episoder om samene som dere vet er ei urfolksgruppe i Norge. Men i Norge har vi også noe som vi kaller for nasjonale minoriteter. Dette er innvandringsgrupper som har vært så lenge i Norge og hatt en så langvarig tilknytning til Norge at de har fått en spesiell status. Mens urfolk gjerne var de første som bosatte et land eller bodd der i tusenvis av år, så har nasjonale minoriteter kanskje bodd noen tre-fire-eller-femhundre år i Norge. Dette gjør at får en litt spesiell status siden de har bodd her mye lenger enn andre innvandringsgrupper i Norge. I Norge har vi fem nasjonale minoriteter: kvener, jøder, skogfinner, romer og romanifolk. I denne episoden skal vi snakke om kvener.

Først og fremst, hvem er kvenene? Kvenene er ei gruppe finner, altså folk fra Finland, som kom til Norge for lenge siden. Disse personene fra Finland som vi kaller for kvener kom særlig til Nord-Norge fra nordlige deler av Finland. Det vil si at mange kvener har røttene sine i Nord-Finland. De første kildene på finner i Nord-Norge finner vi fra 1500-tallet. På 1500-tallet har vi skattelister som snakker om «kvener». Dette er altså grunnen til at vi snakker om kvener som ei nasjonal gruppe i Norge. Det har eksistert kvener i Norge i hvert fall i 500 år, sannsynligvis lenger.

Kvener, eller personer fra Nord-Finland, reiste til Norge i ulike perioder. Særlig på 1700-tallet var det mange kvener som reiste til Norge fra de nordlige delene av en region i Finland som heter Bottenviken. Men hvorfor kom de til Norge akkurat på denne tida? Historikere tror at det er særlig to grunner til dette og de henger sammen med hverandre. De to grunnene påvirker hverandre. Den første grunnen er Den store nordiske krigen fra 1700 til 1721 som var en stor krig der Sverige og Finland, som var en del av Sverige, kjempet mot Russland, Polen, Preussen, Hannover og Danmark-Norge. Det er den lengste og dødeligste krigen i Norden og gjorde at mange i Finland flykta til Norge.

Den andre grunnen er sultkatastrofer i Finland. Slutten av 1600-tallet og første halvdel av 1700-tallet var svært vanskelig for Finland. Denne perioden har ofte blitt kalt for Den lille istida. Hvorfor? Jo, fordi det var veldig kaldt i store deler av Europa og verden i denne perioden. Kaldere klima er spesielt vanskelig i en region som Norden der temperaturene allerede er lave. I Norge var vi heldige siden man kunne kjøpe korn fra Europa og man kunne spise og selge fisk på grunn av den lange kysten. I Finland var det derimot mye verre. Kaldere temperaturer i Finland gjorde at avlingene, altså det du dyrker, ble mindre. Folk fikk mindre mat. Det ble også mer sannsynlig at hele avlinger døde på grunn av frost, altså at det plutselig ble veldig kaldt som gjorde at plantene døde, og at folk dermed ikke hadde mat

Norwegian courses Skapago: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Textbook "Mysteriet om Nils": https://www.adlibris.com/no/bok/mysteriet-om-nils-lar-norsk-med-en-spennende-historie-norskkurs-for-deg-som-kan-noe-norsk-fra-for-niva-b1-b2-9783945174425

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/intervju-med-werner-hvordan-laerte-jeg-norsk-og-livet-i-tromso

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Norwegian Community: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com

Norwegian Community B2 kurs: https://learn.norwegiancommunity.com/link/rNSsCh?url=https%3A%2F%2Flearn.norwegiancommunity.com%2Fcourse%3Fcourseid%3Db2-del-1

Norwegian courses: https://skapago.teachable.com/?affcode=26285_sxv09qeu

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/101-klimaendringer/

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Klimaendringer er et svært stort tema. Dette kommer derfor til å være en grov oversikt. I denne episoden kommer vi til å fokusere på de menneskeskapte klimaendringene vi ser nå. Først skal vi snakke litt om systemene som styrer klimaet og hvorfor det nå blir endra. Deretter skal vi snakke om bevis for dagens klimaendringer. Til slutt skal vi se litt på konsekvensene av klimaendringer og muligheter til å stoppe dem. Først, hva er klima?

Klima er kort fortalt gjennomsnittet av været over en lang periode. Det vil si at vi snakker om gjennomsnitt av temperatur, nedbør (altså regn) og vind, i tillegg til endringer i hvor ofte ekstremvær skjer. Ekstremvær kan være sterke stormer, store flommer og ekstreme temperaturer og tørke. For eksempel skogbrannene i California i 2020. Klimaet på jorda er avhengig av flere faktorer, for eksempel jordas avstand til sola. Dersom jorda er lengre borte fra sola, blir det kaldere på jorda. Jordas bane rundt sola kan endre seg. Mange forskere tror dette er en viktig årsak til at vi fikk istider. Nemlig at jorda var litt lenger borte fra sola, det vi kaller for Milankovic-sykluser.

Solas styrke vil også påvirke klimaet på jorda. Dersom sola sin styrke minker, blir det også kaldere på jorda. Dette kan ha vært en av grunnene til den Lille Istida fra ca. 1300-1850. Da var det litt kaldere på jorda, spesielt på den nordlige halvkule.

Hvor mye av sollyset som blir absorbert av bakken er også viktig for klimaet. Partikler, støv og skyer reflekterer for eksempel litt av sollyset. Dette gjør at det blir litt kaldere. I tillegg absorberer mørke overflater mer av solenergien enn lyse overflater. Snø og is reflekterer for eksempel veldig mye sollys siden de er helt hvite. Dette kaldes for albedoeffekt. Mer snø- og issmelting vil føre til et varmere klima på grunn av mindre albedoeffekt.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/100-norge-og-eu/ 

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Norge samarbeider tett med EU, men vi er ikke en del av unionen. Norge er ikke et offisielt medlem av EU. Likevel er Norge med i mange av EU institusjonene og avtalene. Norge er, som andre EU-land, bundet av EU-lover. Hva er grunnen til det? Og hvorfor er ikke Norge med i EU? Vel, dette er et ganske komplekst tema, og til og med mange i Norge har ikke helt oversikt over Norges forhold til EU. Kort oppsummert er Norge knytta til EU via to svært viktige avtaler: Avtalen om norsk medlemskap i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (ofte forkorta til EØS-avtalen) og Schengen avtalen. I tillegg har Norge flere enkeltavtaler med EU, blant annet knytta til samarbeid i utenrikspolitikk og overvåking. Altså, Norge er knytta til EU via EØS-avtalen, Schengen-avtalen og enkeltavtaler med EU. La oss se på litt historie før vi går nærmere inn på disse avtalene.

EU starta som en kull- og stålunion mellom Tyskland, Frankrike, Belgia, Luxembourg, Nederland og Italia i 1951 da de undertegna Paris-traktaten. Et av hovedmålene med avtalen var å hindre framtidige kriger i Europa. Dette skjedde rett etter Andre verdenskrig og Frankrike ville spesielt unngå en ny krig med Tyskland. Løsningen ble tettere europeisk integrasjon. De seks første landene har ofte blitt kalla for «de indre seks». I 1957 blei samarbeidet mellom landene styrka ved signeringen av Roma-traktaten. De oppretta Det europeiske økonomisk fellesskap som skulle jobbe mot de såkalte «fire-frihetene»: Fri flyt av personer, varer, tjenester og kapital. Det begynte som en tollunion, altså at landene slapp å betale toll på varer fra de andre landene, men utvikla seg til å bli et tett samarbeid på andre områder også, for eksempel jordbruk.

Epost: Laernorsknaa@gmail.com

Episoden på nettstedet: https://laernorsknaa.com/99-nordlys-aurora-borealis

Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa

YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos

Donasjon (Paypal): Doner (paypal.com)

Nordlys er rett og slett partikler fra sola som kolliderer med atmosfæregassene. Disse atmosfæregassene blir tilført energi fra partiklene og dette ser man som lys: nordlys. Men det er altså lys som kommer hovedsakelig fra atomer og molekyler i atmosfæren, og ikke fra selve solpartiklene. Nordlys er som regel grønt, men det kan også være rødt og blått. Dette går an på energien i solpartiklene og hvilke gasser atmosfæren består av. Nordlyset skjer 80-500 kilometer over jordoverflaten i de delene av atmosfæren som heter mesopausen og termosfæren.

Det er ikke alltid nordlys og det er heller ikke alltid nordlyset er like sterkt. Dette blir påvirka av solas aktivitet. Dersom sola sender ut mange partikler, er det også større sannsynlighet for at nordlyset er sterkere og man kan se det i et større område. Grunnen til det er selvsagt at mer partikler betyr mer energi, noe som gjør at de tilfører mer energi til atmosfæren, og vipps så har man nordlys. Grunnen til at nordlys først og fremst forekommer langt nord, er magnetfeltene til jorda. Jorda er som en magnet der det ene punktet er i nord og det andre i sør. Dette er grunnen til at man først og fremst ser nordlys langt nord eller langt sør. I sør kalles det derimot for sørlys.

Sjansen for å se nordlys er størst i det vi kaller for nordlysovalen. Det er en oval rundt Nordpolen og Sørpolen der det er størst sjanse for å se nordlys. Grunnen til det er det magnetiske feltet. Partiklene sola sender ut mot jorda treffer det magnetiske feltet. Dette blir ført mot nord og mot sør i to strømmer. Den ene strømmen danner en oval rundt Nordpolen, mens den andre danner en oval rundt Sørpolen. Nordlysovalen går gjennom Midt- og Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland, deler av de nordligste øyene i Russland, Grønland, Island, nordlige Alaska og helt nord i Canada. Dersom du ønsker å se nordlys i Norge er Tromsø en av de beste stedene å gå til.